Jeg legger ut en ny runde med forelesningsnotater i faget Historie & Filosofi. Denne gangen er det fra læreplanmål 6: «Nyere tid og kritisk tenkning».
VI Nyere tid og kritisk tenkning
2 Liberalisme og marxisme
Mål: sammenligne liberalismens og marxismens ideologiske grunnlag
Både liberalismen og marxismen springer ut fra det nye industrisamfunnet som oppsto på 1800-tallet.
De er begge to politiske standpunkt, så hva man mener om dem, avhenger også av hvor man står politisk, og ikke bare av faglige kriterier.
Begge de to standpunktene henger tett sammen med hva vi gjennomgikk i forrige forelesning, nemlig det nye kapitalistiske industrisamfunnet som oppsto i Europa og USA på 1800-tallet. Det har sin årsak i en ny produksjonsmåte, man produserte for et marked, i stedet for å produsere for å konsumere det selv.
Ideologiene henger også sammen med det nye demokratiske systemet som vokste frem etter opplysningstiden, og i kjølevannet etter den amerikanske og den franske revolusjon. Flere stedet ble det sett på som en borgerrett og borgerplikt å uttale seg i politiske spørsmål, man forlangte sågar medbestemmelsesrett. Det var alt sammen ganske nytt i forhold til den gamle, eneveldige tiden.
Flere land ble også i varierende grad demokratier, og det oppsto ideologier for hvordan en stat og et samfunn best skulle styres. Disse diskusjonene engasjerte befolkningen. Det var også mye som stod på spill, da mange av styresettene var ganske skjøre, og tanken om et helt nytt system var en tanke som var mulig. Verden hadde ennå ikke opplevd nederlagene som fulgte med de to verdenskrigene, og grusomhetene det kommunistiske system medførte når det ble innført.
Dette er interessante spørsmål å diskutere, men vi har bare en kort forelesning, og går direkte til dagens to tema.
Hva er liberalismen?
Liberalismen står i motsetning til det gamle merkantile handelssystemet. I det merkantile handelssystemet ble det sett på som viktig å beskytte sine egne interesser. Typisk for statene var derfor at de satte opp tollmurer eller på andre måter la hindringer i veien for varer fra fremmede land. På den måten fikk egne produsenter lettere solgt sine varer, og betalt sin skatt.
Liberalistene mente at dette systemet var ineffektivt, fordi når man var beskyttet av statlige reguleringer, trengte man ikke skjerpe seg for å lage best mulige produkt. De mente at om noen i andre land klarte å produsere billigere og bedre, så måtte de få lov til det, det ville bare komme alle til gode.
Liberalistene ønsket minst mulig hindringer i varehandelen mellom stater, og fra person til person. De mente markedet styrte seg selv, og at hvis staten blandet seg inn, så ville det bare føre til problemer. Den sentrale personen i liberalismen er Adam Smith. Boken hans heter The wealth of nations.
Liberalismen har vunnet sterkt frem gjennom årene. Ideen bak EU er et liberalistisk prinsipp om at det skal være fri flyt av varer og tjenester mellom landegrensene. Hvis noen av medlemmene i unionen forsøker å lage lover som beskytter egne varer, egne bedrifter eller egne arbeidere, så vil de sannsynligvis få pålegg om å slutte med det. Også Norge – som medlem av EØS – har vært utsatt for slike pålegg.
Den mest ekstreme liberalismen fikk seg en kraftig kilevink med finanskrisen som nettopp var. Kritikerne mener at markedet aldri kan styre seg selv, at grådigheten alltid vil ta overhånd uten statlige reguleringer, og at hva som hendte under finanskrisen er et utmerket eksempel på det.
Hva er marxismen?
Marxistene mente det kapitalistiske systemet favoriserte de som hadde penger, og undertrykte arbeiderne. De sentrale skikkelsene er Karl Marx og Friedrich Engels.
I følge marxistene er det rådende systemet nødt til å være urettferdig. De mente at arbeiderne måtte ta makten, og at de måtte gjøre det med vold. De velstående ville aldri gi opp makten sin frivillig.
Vi må skille mellom marxismen sånn den var da den oppsto på 1800-tallet, sånn den var i storhetstiden på 1900-tallet, og sånn den er i dag, da forbrytelsene til de marxistiske regimene er blitt kjent.
På 1800-tallet var det lett å tale arbeidernes sak, og argumentene til Marxistene hadde stor kraft. Hvorfor skulle så mange gjøre så mye for så få?
I første halvdel av 1900-tallet ble store og folkerike stater som Sovjetunionen og Kina kommunistiske, og særlig Sovjetunionen på 1930-tallet kunne vise til en enorm økonomisk vekst under det nye kommunistiske regimet. Kina under Mao tse tung ble kanskje enda mer populære enn Sovjetunionen etter hvert ble, men i dag er de positive resultatene helt overskygget av grusomhetene de to regimene begikk mot sin egen befolkning.
Konklusjon sammenligning
Det ideologiske grunnlag kan sies å være at liberalismen favoriserer de som har penger, mens Marxismen favoriserer arbeideren. Marxismen blir i sin natur dogmatisk, mens liberalismen er i sin natur demokratisk.
Lektor Salen 