Utfordre ikke en same!

Mandag skrev jeg et innlegg der jeg tok opp samisk språk, kultur og historie kultur i norsk skole. Alt dette har kommet tungt inn i læreplanene i de aller fleste fag der det overhodet er mulig, uten at det er gjort så mye for å sørge for at de som skal undervise i fagene har den kunnskapen som trengs for å tilby skikkelig undervisning. Jeg kan snakke for meg selv, og jeg kan si at jeg ikke har det.

Så hadde jeg en vikartime i norsk på yrkesfag, der de forskjellige språkgruppene var tema. Tidligere holdt man seg her innenfor de indoeuropeiske språkene, og da gjerne aller helst de skandinaviske, i tillegg til tysk og engelsk. Noen lærere er også kyndige i noen av de latinske språkene, og kan si litt om dem. Nå skulle også samisk være med, og læreboken Signatur hadde løst dette med en liten rammetekst, der de skrev lite grann om samisk. Et av poengene i teksten var at samisk skulle ha 200 ord for snø.

Jeg er jo akademisk opplært til å tenke kritisk om alt jeg leser, og akkurat dette syntes jeg var veldig lett å tenke kritisk om. Jeg skriver hvorfor i innlegget, og et av hovedpoengene var en lignende historie som lenge verserte om eskimoene, eller inuitisk, som det vel heter. Også de skulle ha 200 ord for snø. Det var ganske merkelig, syntes jeg, at det skulle være akkurat det samme tallet for akkurat det samme ordet. Så jeg gikk ut fra at det ganske enkelt ikke stemte, og lanserte her på bloggen utfordring for alle samer og andre kyndige i samisk å arrestere meg om jeg tok feil.

Arrestasjonen fulgte allerede i løpet av uken. Signaturen Ardis skrev inn 205 ord for snø i kommentarfeltet, samiske ord, med norsk forklaring. Så der ble jeg satt på plass.

Ardis skal selvsagt ha stor takk for å ta seg bryet med å liste opp disse 205 ordene. Men uten at jeg vil gå inn i en kamp om hvem av oss som har mest rett, vil jeg si at diskusjonen ikke helt stopper med dette. Det er nemlig slik at ordene må kontrolleres. Og da mener jeg ikke at ordene ikke skal være reelle, det er de helt sikkert, jeg mener vi må vite hvordan ordene er bygget opp. Hvordan ord og setninger dannes varierer nemlig veldig mellom forskjellige språk, og særlig mellom språk i forskjellige språkfamilier.

I norsk har vi ganske greie ordklasser, substantiv, verb, adjektiv og adverb hver for seg, og med en del ord som både kan være adjektiv og adverb. Ord kan settes sammen til nye ord, men da som regel innenfor samme ordklasse, eller innenfor begrensninger fra flere ordklasser. Substantiv kan bli satt sammen med verb i ord som «krisebehandle», «sjøsette» og mange flere.Vi kan også sette sammen substantiv med adjektiv i ord som «grønnskolling», «slappfisk» og mange flere. Det finnes kanskje andre kombinasjonsmuligheter også, jeg har ikke tenkt altfor nøye på dette.Regelen er at vi setter sammen to ord, og får et nytt ord. Vi kan ikke sette sammen et ord med en beskrivelse, og så få et nytt ord på den måten. Vi kan si «sykkelbud», «postbud» og «kveldsbud», men om vi sier «bud som sykler med posten om kveldene», så har vi der 7 ord, som alle kan se. Sånn trenger det selvfølgelig ikke være i alle språk.

Kinesisk vet jeg går motsatt retning. Der er enhver orddannelse med sammensetting umulig, så der vil «sykkel» og «bud» alltid være to ord. Det samme gjelder i mange av de østasiatiske språkene, vet jeg. For dem er norsk ekstremt, der ord kan settes sammen i prinsippet ubegrenset, så lenge man holder seg innenfor samme ordklasse. Sånn har vi fått en del morsomme yrkestitler, parodiert av Øystein Sunde i hans «overbuljongterningvaktmesterassistent». Ikke alle sammensetningsordene er godkjente ord å finne i ordbøkene, men det er bare fordi kombinasjonsmulighetene er uendelige, og ingen ordbok eller retteprogram kan få med seg alle.

Så finnes det språk som har flere muligheter til orddannelser ved sammensetning enn norsk. For disse språkene vil «bud som sykler med posten om kveldene» kunne bli sagt med ett enkelt ord, eller altså et sammensetningsord. Inuitiske språk har etter hva jeg forstår denne egenskapen. Her har vi også kanskje opphavet til myten om at eskimoene har 200 ord for snø? De vil i så fall ha så mange ord de bare vil, fordi det er bare å sette sammen flere forskjellige beskrivelser til flere nye ord. Det blir som vi i Norge skulle telle hvor mange ord vi har for forskjellige typer assistenter. Det ville aldri stoppe på 200, og det ville utvilsomt imponere kineserne. Kanskje forholder det seg likt for samisk?

De som virkelig interesserer seg for emnet kan lese denne lange artikkelenhttp://www.skepsis.no. De som har synspunkter må gjerne benytte kommentarfeltet her også. Og igjen takker jeg Ardis som tok seg bryet med å poste listen over de samiske ordene for snø. Det gir alle en mulighet til å studere hva disse ordene er for noe, og gjøre seg opp en mening om det skal regnes som selvstendige ord, eller om det dreier seg om sammensetninger og orddannelser.

Reklamer