200 samiske ord for snø i Signatur på norsk yrkesfag

Jeg tok en vikartime forleden i norsk for yrkesfagene. Temaet var «Norsk og andre språk», læreboken var Signatur 2 fra det norske samlaget. Som før var temaet presentert med en liten gjennomgang av språkhistorien fra norrøn tid der de nordiske språkene var samlet, til dagens situasjon der vi skiller mellom norsk, dansk, svensk, islandsk og færøysk. Språkene ligner på hverandre fordi de har felles opphav. Det er nyttig og greit å vite.

To andre språk er også behandlet i temaet, det er språkene samisk og finsk. Samisk språk og kultur har virkelig gjort sitt inntog i læreplanene de siste årene, høyderen slik jeg ser det er det heldigvis forkastede utkastet til læreplan i historie for noen år siden, der sametinget var nevnt, mens stortinget ikke var det.

Nå skal altså samisk språk streifes innom i norskfaget, selv om de færreste som underviser i norsk på grunnskoletrinnet har noen som helst dypere kjennskap til samisk enn noen få setninger de har lest av omtale. Mer er heller ikke nødvendig, i følge dem som bestemmer. Det er nemlig viktigere at elevene lærer et eller annet, enn at det de lærer er riktig. Det er viktigere å være politisk korrekt, enn faglig korrekt.

Slik har det sneket seg inn i læreboken en setning om at samisk har 200 ord for snø. Det ligner mistenkelig på en annen and som har svømt rundt i kvasivitenskapen, nemlig at eskimoene har 200 ord for snø. Det er veldig pussig at det er nøyaktig samme ordet, og nøyaktig samme tallet. Og at eskimoene har 200 ord for snø er tilbakevist. Det er noen som har sagt det, og noen som har trodd det, og så er det lett å huske fordi det illustrerer så godt hvordan språket tilpasser seg kulturen og leveviset til språkbrukerne. Men det er altså ikke riktig.

Og det er nok ikke riktig i samisk heller, selv om det står aldri så mye i læreboken, og selv om det utvilsomt finnes norsklærere i dette landet her som nå gir elevene pluss for å skrive at samene har 200 ord for snø, og trekk hvis elevene ikke kjenner til dette og ikke tror på dette.

Jeg kan forresten ikke samisk, og jeg kan strekke meg så langt som å si at det hører til den finsk-ugriske språkfamilen, og at det dermer er beslektet med finsk, ungarsk og estisk. Det finnes imidlertid mange samer som snakker både norsk og samisk flytende, og det skulle være deres minste kunst å ramse opp de 200 ordene for snø de har. Jeg skulle like å se dem. Det er bare å bruke kommentarfeltet.

Advertisements

21 thoughts on “200 samiske ord for snø i Signatur på norsk yrkesfag

  1. Da jeg begynte som lærer var det slik at alle lærebøker måtte gjennom 3 konsulenter for å bli godkjent som lærebøker i skolen: fagkonsulenten, språkkonsulenten og likestillingskonsulenten.

    Den første som ble fjernet fra kravet til godkjenning var selvsagt fagkonsulenten! Den eneste som er igjen i dag, såvidt jeg vet, er likestillingskonsulenten. Sier ikke det nok om prioriteringene våre, egentlig?

    Likestillingskonsulenten er m.a.o. den viktigste. Vedkommende skal passe på at du ikke bruker Ola mer enn Kari i eksemplene dine. Eh – forresten – instruksen er visst oppdatert litt: du må bruke Ola og Per / Kari og Eva like ofte som du bruker Ola og Kari. Ooops – glemte meg litt: du må bruke Ola og Fatima / Faruk og Silje (men, helst ikke Faruk og Sultan, ikke ennå i hvertfall…) Kompliserte greier dette. Men, viktig!

    Det heter forresten ikke finsk urgiske, men finsk-ugriske. Pass på at du, i alle emner du gjennomgår, enten det er første verdenskrig eller børskrakket i ’29, får inn et ord eller to om at forresten så var det ikke så lett for samene i Norge heller. Da er du som regel på trygg grunn.

    • Takk skal du ha for artig kommentar! Det med fagkonsulenten visste jeg faktisk ikke, jeg skulle bare ønske det kom mer overraskende. Det skulle være uhørt. Takk også for at du gjorde meg oppmerksom på den lille trykkfeilen, finsk-ugrisk er selvfølgelig korrekt. Min feil er rettet opp. Lærebokens feil blir det nok ikke på en stund.

  2. Hei. Flott at skolen tar de samiske kompetansemålene på alvor. Jeg legger ved to linker som sikkert vil lette dette arbeidet for lærerne. Sidene er laget av lærere ved Skånland vgs. Den ene tar for seg tradisjonell samisk folkediktning og den andre samisk historie.
    http://www.skanland.vgs.no/skanland/samiskfolkediktning/index.htm

    http://www.skanland.vgs.no/skanland/samiskhistorie/index.swf

    Du har nok rett i at den samiske biten i noen lærebøker ikke er korrekt, og det er selvsagt et problem for oss alle. Men dette med de 200 snøordene du etterlyser,tar jeg som en utfordring. Jeg har egentlig aldri tenkt over og langt mindre talt ordene,men nå skal jeg sette dem opp av ren nysjerrighet. Kanskje er det 200 for alt jeg vet. Du skal få dem når jeg har tid, for eks i romjula.

    • Takk skal du ha! Jeg håper du skriver opp de samiske ordene for snø du finner, selv om du ikke kommer opp i 200. Det hadde jo vært kjekt å få et korrekt tall!

  3. Tilbaketråkk: Hvor mange norske ord for snø har vi? « Lektor Salen

  4. Hei.Her kommer noen samiske snøord. Snøorda på samisk er relaterte til næringsutøvelse og de behov som man har for presishet i vær og snæforhold i primærnæringene. Jeg jobber ikke i noen primærnæring, så dette er ikke noe uttømmende liste. Jeg vil anta at reindriftens folk for eks vil kunne tilføre adskillig flere. Jeg har ikke tatt med sammensatte ord og avledede ord av samme stamme. Men iallfall,her er 205, jeg gadd ikke flere når jeg hadde passert 200.Oversettelsene til norsk er ikke så utfyllende som de burde være, men jeg ser meg ikke tid til lange artikler.

    1. áidu- opptrampet veg i snø etter reinflokk som har blitt drevet
    2. áinnádat – når det har føket litt snø på sporene, men bare såpass at en likevel skjelner sporene
    3. aškkas- issvull
    4. bajádat- sånt føre at skiene ikke synker ned
    5. baldu-isstykke, isflak
    6. bearta – når det blir mildt vær etter snøvær, så snøen fester seg og blir noe hard.
    7. bieggagaikkohat – snaublåst sted der vinden har tatt nesten all snøen
    8. biemardit- med møye arbeide seg fram i dyp snø
    9. bievla – snøfritt
    10. bievllus- som tidlig blir snøfri, om beitemark
    11. bihci – frostrim på marka, rim, rimfrost
    12. bilcut- bli isbelagt, om fjell etc
    13. boara – om våren, når isen har tint såpass at isen løftes og issørpa tørker bort på et vann, og det blir nåleis
    14. bohkolat – dypsnø av vekslende tykkelse, små skavler på veien eller hvor man ferdes
    15. borga – snøfokk
    16. bulsi- rundaktig issvull

    17. bulži- isbellegging under ski eller på gjenstander
    18. buolža- hard snø eller is i en bakke
    19. čadamuohtta- snøvær sakte men over lengre tid
    20. čáhcemuohtta – våtaktig snø, helst om våren
    21. čahki- snøball, liten, isklump

    22. čáiddas- snøball
    23. čalgat- synke gjennom skare eller snø(pga sskarens beskaffenhet)
    24. čalsa – hard sammenpakket snø helt ned til bakken
    25. cáskat- synke med fot eller ski (pga snøens beskaffenhet)en aning ned i snøen
    26. časna- hard og tverrbratt snøskavl
    27. časttas- hard, sammenføket snøskavl
    28. čealfi- hard snø, mer nedtråkket av beiting enn čiegar
    29. čearga- snøskavle, så hard at den bærer
    30. čeargu- snø av hvilket som helst slag
    31. ceavvi – snø som er hardt sammenpakket at den bærer folk
    32. ceavvut- bli sammenpakket og hard snø
    33. čiegar- område der reinen har gravd opp snøen for at de har beitet
    34. čiegardit- grave opp snøen under beiting
    35. cieggát- synke med ski eller fot(pga snøens beskaffenhet)gjennom snø eller skare
    36. čiiddas- snøskavl, måket opp med spade
    37. čilvi- snøklump som hat satt seg fast på klær, hundens pels etc
    38. činus – jevn og slett snødekke, temmelig hard
    39. čitnut- bli fast og hard om snø
    40. čoaltu- snøball, stor som ruller
    41. coakci- såpass mye snø på isen at folk og dyr kan få fotfeste

    42. coica – snøsky(tett snøfokk)
    43. čođđut- belegges med is når regn fryser til is
    44. cuobza- hard snø, evig snø (kan også brukes om snøbro om sommeren)

    45. čuoivui- tilstand uten sporsnø, når det om vinteren ikke har snødd på lenge
    46. čuohkut- bli isbelagt, om terreng
    47. cuokca- isbro eller snøbro over elv, smalt stykke is mellom to råker
    48. čuohkki- isskorpe på beitesmark
    49. cuoŋu- skaresnø, hard , bærer skiløper godt
    50. čuorpmas – grynet snø
    51. dáhpa- slik føre at is eller skare om våren eller høsten ikke bærer
    52. dáhppat- trå gjennom svak is eller i dyp snø
    53. dealus- sammensunken og traust snø etter regn
    54. deamádat – et lag med fuktig nysnø
    55. deavgádat- løs og myk snø
    56. dielli – den beskaffenhet på snøen at den er seig og hardpakket omtrent på halve dybden
    57. doajahat- svak skare, bærer ikke, brister under foten
    58. doalli- tråkk, kjørevei i snø, lett nedsnødd
    59. doavdnji – såpass mye snø at ski eller slede ikke når ned til marken
    60. dobádat – fuktig snø som fester seg til alt
    61. dubir – kramsnø
    62. earbmi – snøvær med lette snøfnugg
    63. fáskka – sammenføket snø, snøskavl

    64. fieski- opprotet snø der reinflokken har beitet
    65. gablanit- gå på skaren, til fots
    66. gáláhat – myk løs snø som man må va i
    67. gállji – glatt is, hålkeføre
    68. gaskageardni – is- eller snølag nede i snøbakken
    69. gassu- snørik med dyp snø, om terreng
    70. gavdut- legge tynn is
    71. geardni- snøskorpe, isskorpe
    72. gielbbar- hardpakket snøskavl
    73. gielbidat- hard skavl av sammenblåst snø
    74. gielbin- snøfokk
    75. gielbit- snø kraftig og storme slik at det dannes harde skavler
    76. girrat – når det er nysnø og det blir svært kaldt, og snøen blir så trå at skiene ikke glir
    77. goahpálat – fuktig, fallende snø som fester seg til alt
    78. goapma- hengeskavl
    79. goarvi- hengeskavl- større og bredere enn goapma
    80. goarrálat- isbark på marken eller i trær
    81. guobla- snøvegg, overhengende
    82. guovla- hengeskavl
    83. guoblu- snøskavle, litt myk, kan graves i ganske lett
    84. guoldduhat- stor snøskavl
    85. guoldu – snø som fyker med vinden ( i sterk frost)
    86. guoldut- snø eller drive igjen av snø
    87. guottadat- når snøen bærer
    88. habledit- snø i store flak
    89. háblet- snø som faller i svært store flak
    90. huhti – mye snø på trær, klær ol
    91. jahkas – med mye snø, snødekt
    92. jassa – snøflekker som ligger igjen når det meste av snøen er tint om våren
    93. jávvásit- bli dekt av eller igjenyrt av snø
    94. jearga- i flertall om føreforhold, i sær når det er dårlige føreforhold og det dreier seg om å foreta seg noe der førefold er betŧdningsfull
    95. jiekki- større snøfelt i fjellet om sommeren, isbre
    96. jiekŋa- is
    97. joavgga – når snøen har føket sammen bak en knaus eller bak trær, men før den har blitt hard
    98. joavgat – å snø slik at det fyller groper og søkk
    99. jolas- spor av rein i snø som har gått etter hverandre
    100. jovggahat- dyp snøskavle, mulig å passere

    101. lavki – is med tørr snø over, som ikke gir fotfeste
    102. loškkas- isfri, ikke tilfrosset (senhøstes og tidlig på våren)
    103. liinnadatsiivu- silkeføre, bløtt og behagelig, om snø
    104. luotkkus – løs snø når det ikke blåser, i dalene og skogene
    105. moarri – tynn skare som brister og skjærer i føttene på hest eller rein
    106. moaskkur – hard snø der øverste laget er blitt oppmyket av solen
    107. moskkur – snø som har falt på reinspor og har blitt gammel og halvmyk

    108. muhttot- bli oversnødd
    109. muohta – snø
    110. muohtačalbmi – snøfnugg
    111. muohtariđđu – snøskred
    112. muohtaruivi – tett, sterkt snødrev
    113. muohtauđas – snøskred/ras
    114. muohtabolas- snøbyge
    115. muohtagiera- snøoverflate
    116. muohtariekta- snøflekk på barmark
    117. muohtariđđu- snøskred
    118. muohtti- snøvær
    119. muohttit- å snø
    120. muolus- isfri strandremse om våren
    121. muolustit- bli isfri ved stranden, om vatn på våren
    122. murku- snøkave
    123. njáhcu – våt snø på grunn av mildvær
    124. njeađggádat – snø som fyker i lufta
    125. njearga- snøfokk der snøen kommer kun fra bakken
    126. njuohpa – når det er helt glatt is og det kommer ny løs snø oppå, og det er veldig glatt
    127. nuvar- løs snø på tidligere opptrampet veg
    128. oaržu- hoved-is som har løsnet fra stranden når snøen om våren har smeltet bort fra den
    129. oavllus – fordypning med snøsørpe

    130. oppas- dyp, løs snø som er urørt,
    131. radda-tynt snølag som gir dårlig føre, dvs glatt
    132. ridudit- snø kraftig
    133. riebbádat- tynn isskorpe på snøslaps eller snødekke
    134. ritni- snø og rimfrost på trær
    135. roahtti- liten snøfri flekk om våren
    136. roavru-is som ligger på det tørre, ettersom vannet har sunket vekk
    137. roavskkadat- tynn isaktig skare på snøen som brister under foten eller skiene, slik at det er vanskelig å komme vilt på skuddhold
    138. rodda – snø som er helt hard, men ikke som is
    139. ruokŋa – mangel på snø, lang periode med lite snø
    140. ruokŋasiivu – høstføre med lite snø
    141. ruovža- snøsørpe som er frosset til is på vatn eller myr
    142. sabadat- tungt føre i frostvær, især ved sterk frost etter nysnø
    143. sági- nysnø i kaldt vær, medfører tungt føre
    144. šalka- hardtrakket snø, fast og hard vintervei
    145. šalkut- bli hard og fast snø, om vei
    146. sanjažat- grynet hagl eller snø
    147. saŋas- fri for snø og is (om beiteland)
    148. sarti – et lag med tilfrosset snø på marka, kan være nederst i snølaget som en skorpe
    149. sealas- fri for snø og rimfrost , om trær og skog
    150. seakkadat- snølaget på marka er tynt
    151. seakŋut- dannes kornsnø
    152. seaŋas – kornsnø som skapes etter mildt vær
    153. sieblut- bli hindret av våt snø
    154. sieppur- løs og dyp snø som skiene synker dypt ned i
    155. sievlla – snø som er fuktig helt til marken, så man synker i den
    156. sievttet – pakket snø, god for oppsmelting til vann
    157. sittardit – å snø svært fint
    158. skabla- overtrekk av tynn is på vann
    159. skablut- få isovertrekk, krave seg
    160. skáladat- så kaldt vær og hard snø at det skramler i kjerriser og andre kjøregreier når man kjører
    161. skálvi – snøfonn, haug av sammenføket snø
    162. skárta – snø som om høsten har frosset fast i lav og mose, medfører dårlig beite for reinene
    163. skárttas- belagt med hardfrosset snø, om beiteland
    164. skártut- bli belagt med hardfrosset snø (om beiteland)
    165. skávvi – når det om våren har vært fuktig snø, og så fryser det til såpass at det bærer en skiløper.
    166. skavdut- legge en tynn isskorpe
    167. skávvut- legges tynn is oppå snøen
    168. skibluhallat- snø litt
    169. skilži- snøklump eller istapp på trær og ting
    170. skoabadat- når det er svært liten snø på frossen mark
    171. skoalddas- sted der snødekket er tynt og hardt
    172. skoavddas – tomrom i snø
    173. skoavdi- tynn isskorpe på vann
    174. skoavdut- danne seg tomrom under snøen
    175. skubda- iskymmer på vatn
    176. slabzi- snøblandet regn
    177. šlahtti- sludd
    178. sliehpat- gå eller va i bløt snø
    179. slievar – myk og løs snø som flyr lett i vinden
    180. soabzi- – tynt snølag på glansis, av en slik fuktighet at det gir fotfeste
    181. soarrečahci – snøblandet vann, sørpe
    182. soavlelatnja- rommet mellom øverste og nederste is på vatn
    183. soavli- snøsørpe på is
    184. soavlut- bli hindret av snøsørpe
    185. sokta – grovkornet snø
    186. spoatna -tynt, hardt snødekke, vanligvis på is, medfører godt føre
    187. spoanas- sted med tynt snølag
    188. spulžut- overtrekkes med is, gjøre isete
    189. suddi- et åpent område på et ellers isbelagt vatn
    190. suohpa- snøbro over bekk
    191. šuomir – grynet snø
    192. suossa- svak porøs is om våren
    193. suovdnji – snøgrop (som rein har gravd)
    194. suovvi – snø som ligger oppå ting som er lagret (til besvær)
    195. suovvut- bli dekt av snø som sitter fast og er til besvær (om redskap og utstyr)
    196. vacha – nyfalt løs snø, særlig oppå eldre snølag eller vintervei
    197. vahcadit- snø litt nysnø
    198. vasmi – lett snøfall
    199. vásttos- full av snø, for eks om groper i terrenget
    200. veađahat- sted der snøen har blåst bort
    201. vieski- snødekke nylig oppgravd av rein
    202. vuolšat- lage issvull
    203. vuolši- issvull
    204. vuottadat-sporsnø, lett å se spor etter dyr
    205. vuožža- glansis/ speilis på vann

    • Takk skal du ha! Der ser man hvordan det går når man uttaler seg om ting man ikke vet nok om. Det overrasker meg at det finnes så mange ord, og jeg må nok sette meg litt mer inn i samisk og orddannelser på samisk for å finne ut hva dette er for noe. Finnes det noen ordliste på nett for samisk? Det burde det jo så absolutt vært, samisk norsk, og det burde også vært noen skikkelige sider om samisk gramatikk. Du oppga to nettsider for samisk folkediktning og samisk historie, men finnes det noe for samisk språk? Det er kanskje ikke så mange språkforskere som har forsket på samisk? Du må gjerne opplyse meg, for ingenting er bedre enn når huller i kunnskapen blir fylt. Takk skal du ha for de 205 ordene! Jeg skal se om jeg ikke klarer å lære meg noen av dem!

      • Den første linken er til en nettside som er veldig enkel og grei å bruke, der kan man øve på både ordlyder, ord, tall, grammatikk mm.
        http://oahpa.uit.no/

        Under er det en annen link til en nettside for samisk språk. Denne er gjennomgående på samisk, men på et enkelt nivå beregnet til bruk i grunnskolen. Den kan også være nyttig for fremmedspråklige.
        http://www.lohkan.no/

      • Jeg er forøvrig helt enig med deg om at det burde finnes en nettbasert samisk-norsk-samisk ordbok. Samisk språk har vært forskningsobjekt i 300-400 år, og begynte med at tidlige misjonærer (som f.eks Johannes Schefferus) samlet inn fortellinger, joiketekster, eventyr ol. Gjennom de siste 100 årene kan man nevne flere viden kjente språkforskere innen samisk og finsk-ugriske språk; Just Qvigstad, Konrad Nielsen, Pekka Sammallahtti, Ole Henrik Magga m.fl. Tar man med amanuensiser, lektorere og alle mastergradene i samisk språk, så tror jeg vi er oppi flere hundre samiske «språkforskere». Blant samiske språkinstitusjoner var Tromsø Seminaricum blant de første skolene i nord-skandinavia for utdanning av samiske lærere, halvparten av studentene skulle til enhver tid være av samisk opprinnelse (noe det med overtall var). I dag står Samisk Høgskole, Universitetet i Tromsø og Universitetet i Uppsala i fronten i forskningen av samisk historie og språk.

        Håper dette var litt oppklarende!

  5. Ja det finnes noen nettsider, men lite på norsk synes jeg.
    Jeg driver å lærer nordsamisk på hobby basis. Kjempespennende, men ganske vanskelig når man er bare èn person. Hadde vært kjekt å hatt et kurs, men i sør-trøndelag, så er det ingen kurs og oppdrive.

    Her er en side, den er på nordsamisk-svensk 🙂

    http://ur.se/gulahalan/

    • Hei!

      Tenker å få tak i heftet du henviser til, men er det også med engelsk oversettelse? Har nemlib bruk for det. På websida står det at heftet er på norsk og nordsamisk.

  6. I motsetning til inuittene på Grønland, så har faktisk det samiske språket (tilsyndelatende) uendelig mange ord for forskjellige typer snø. Det er på ingen måte en «myte»! Linken under er til en bok/et hefte med samiske snøord, 64 sider. Kan være grei å ha, i og med at ordene er oversatt til både norsk og engelsk.

    http://www.skolenettet.no/moduler/templates/Module_Article.aspx?id=64783&epslanguage=NO

    Det er trist å se de negative holdningene man (på forhånd) har bestemt seg for å ha for det samiske. Det er synd at elevene skal bli kjent med det samiske gjennom noe som læreren ser på som et «ork» å gjøre. Hva om jeg skulle undervise om demokratiet samtidig som jeg himler med øynene? Tenk på signaleffekten!

    • Bare en kommentar til at du kaller Johannes Schefferus for misjonær.
      NEI; NEI; NEI ! (roper) 🙂 Schefferus arbeidet ved Universitetet i Uppsala. Han kan enkelt kalles datidens «supercomputer» !
      Les gjerne om ham, og du blir imponert ! 🙂

  7. Dette med at samene har 200 ord for snø er bare sludder. De bruker SAMMENSATTE ord for å forme disse. Det blir som om man skulle telle Mjuksnø, hardsnø, pulversnø og så videre som norske ord for snø. Noe som er åpenbart når en ser hvordan alle ordene begynner på det samme i denne listen om er postet her.

    Det er bare fantasien som setter grenser dersom man skal telle komposittord som egne ord. Samene har omtrent like mange ord for snø som i englesk. Og langt færre enn på norsk der en har et stort vell av dialektord som kun beskriver hver sin form for snø, som skavel, sklette, hålke, råke, skjerven og jøkul osv.

    • Heavy B:

      Engelsk er et ekstremt fattig språk når det kommer til unike snøord. Å sammenligne mangfoldet samisk har i forhold til snøord, med engelsk, er helt på jordet. 95% av ordene i lista over her er unike ord for snø (dvs. leksikalsk forskjellige, med egne morfologiske bøyningsmønstre!), de siste 5% er forsåvidt også unike. Noen eksempler:

      111. (muohta)riđđu – (snø)skred
      112. (muohta)ruivi – tett, sterkt (snø)drev
      113. (muohta)uđas – (snø)skred/ras
      114. (muohta)bolas- (snø)byge
      115. (muohta)giera- (snø)overflate

      «Muohta» betyr snø, her ser vi ordet sammensatt med andre ord. Å bruke «muohta» i disse begrepene er imidlertid mer en vane enn en nødvendighet, da ordene utenfor parantes; riđđu, ruivu, uđas, bolas og giera klarer seg utmerket alene (og brukes ofte alene). Det betyr at også disse ordene leksikalsk utgjør unike snøord.

      Til informasjon: Samisk er ikke ETT språk. Bare i Norge finnes det tre forskjellige samiske språk (ikke dialekter, men språk). Innenfor hvert språk finnes det 3-5 forskjellige hoveddialekter (slik som man i norsk har for østlandsk, vestlandsk osv.). Innenfor hoveddialektene er det igjen 2-3 dialekter. I tillegg finnes det 3 samiske språk i Russland ett til i Finland. Ordlista ovenfor her innholder kun nordsamiske snøord.. Da sier det seg selv samiske språk har en ufattelig stor variasjon når det gjelder ord for snø (natur, vann etc.). 200 ord er bare toppen av isfjellet, bokstavelig talt 🙂

      Begrunn gjerne påstandene dine Heavy B, for dette blir bare komisk.

    • Heavy B,
      de ordene som er listet opp ovenfor, er grunnord, dvs. at de ikke er avledet av andre ord. Selv om de 2-3 første bokstavene tilfeldigvis er like, betyr ikke det nødvendigvis at de er avledninger. Det er på samme måte som f.eks. bok, boks, bokser, bokstav, osv. Men ellers bør du begrunne din uttalelse, helst med meget konkrete eksempler, noe a la Ardis sin liste ovenfor.

  8. Nettordbok:

    Det finnes en nettressurs som har en del ord som ikke står i ordbøkene, dvs. diverse terminologilister: risten.no
    Jeg vil også nevne at det ble gitt ut et lite hefte i fjor som inneholder noen av alle disse snøordene. Det heter «Spilddis bivlii» og kan bestilles på seg.deatnu.no . Her er all tekst på nordsamisk og norsk, og det er morsomme illustrasjoner også. Heftet koster en hundrelapp. Andre gode sider hvor man kan få kjøpt diverse litteratur: davvi.no, forfatternesforlag.org

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s