Å hente elever ut av timen

I fjor var det intet mindre enn tre store evauleringer elevene kunne gjøre av oss lærere her på denne skolen hvor jeg jobber i Hordaland fylkeskommune. For hver undersøkelse gikk selvfølgelig tid med til å gjennomføre den, og til å se på resultatene av den. I tillegg til dette har elevene to elevsamtaler for året, en i hver termin, og førsteklassene har i tillegg startsamtalen første uken de kommer til skolen. Også her går mye tid med både til gjennomføring, og til å formidle videre hva som blir sagt i dem.

Nå i år har det også kommet påtrykk om at elevene må gjennom en fagsamtale med hver faglærer. Det er til dels ganske hissige diskusjoner om hvordan disse fagsamtalene skal foregå, og hva som egentlig skal forstås med det nypedagogiske ordet underveisvurdering. Samme hvordan det blir forstått, er det klart det vil ta mye tid hvis hver lærer faktisk skal gjennomføre en formell faglig samtale med hver eneste elev i hver eneste undervisningsgruppe.

Dette er på den ene siden. På den andre siden har vi alle diskusjonene om bundet tid, eller tilstedeværelse på skolen. Tidligere var det mer fokus på at arbeidet ble gjort og at læreren stilte godt forberedt til timene sine, uten at det ble stilt spørsmål ved om forberedelsene foregikk på skolen eller hjeme. Nå er det inne som et krav at forberedelsen skal skje på skolen. Læreren skal i alle fall være til stede på skolen de 29,3 timene i uken som det er bestemt.

Ved mange skoler er dette slett ikke lenger en sovende regel, det blir ført strenge kontroller, og lærere som ikke er til stede i den bundede tiden kan regne med en innkallelse til sjefens kontor. Det gjelder enten læreren har arbeid å gjøre på skolen, eller ikke, og det hjelper ikke at læreren har vært hjemme og gjort nødvendige forberedelser eller etterarbeid med retting der. I den bundede tiden skal læreren være på skolen, og hva som der blir gjort er foreløpig underordnet.

Jeg har presentert to ting, den ene er alle fagsamtalene og forsørgersamtalene lærerne skal gjennomføre med elevene sine, den andre er all denne tiden som læreren er bundet til å være på skolen. For mange skolebyråkrater er det naturlig å slå disse tingene sammen. Lærerne kan gjennomføre elevsamtalene enten de er faglig relatert eller en del av den nye omsorgspedagogikken, mens han eller hun er på skolen i den bundede tiden. Slik blir tiden også meningsfull, ingenting er jo mer nyttig enn kontakten med eleven. Den bundede tiden må bli brukt på elevene, er en flott setning skolebyråkratene kan bruke for å få de høythengende intensjonene til å bli oppfylt. I forlengelsen blir det gjerne foreslått at læreren kan hente inn elever til fremføringer og andre typer prøvesituasjoner, en til en, kontakt lærer og elev, og i den bundede tiden.

Det er et par enorme problemer her. Det gjelder både for læreren og for eleven. For læreren er det naturligvis en god del ekstra plikter som er på vei å gå fra noe bare de aller største glødende ildsjeler gjorde, til noe som er forventet, og kanskje kan det en dag ende opp med å være noe som er påkrevd. Vi lærere må være ytterst forsiktige med å godta altfor mye av denne type ekstra arbeidsbyrde, uten at det viser tilbake på lønningsslippen. Jeg for min del synes det er travelt nok med full stilling, og er ikke sikker på om jeg er villig til å akseptere høyere lønn for mer å gjøre resten av yrkeskarrieren. Mer fritid er viktigere.

Først og fremst er imidlertid all denne evalueringen og all denne samtalevirksomheten også et problem for elevene. Jeg tenker på meg selv, jeg er for tiden en av de heldige som har fått midler til etterutdanning. Jeg studerer 50 % fysikk til 40 % redusert stilling. Det er forelesning hver tredje uke, hele torsdagen og fredagen går med. Jeg tenker på hvordan jeg ville reagert om jeg i en av disse forelesningene, ble hentet ut av timen for å snakke med en av de andre lærerne om hvordan jeg ligger an. For å si det rett ut er det helt uaktuelt. Jeg trenger å være til stede i undervisningen, og få med meg hvordan læreren vår går gjennom vanskelig stoff.

Jeg skjønner ikke at elevene ikke skal få ha de samme rettighetene. Jeg skjønner ikke hvordan noen kan tro det blir mer tid lærer og elev, når elevene hver eneste undervisningstime er fritt vilt for alle mulige andre lærere og rådgivere og inspektører som har ansvar for eleven. For oss voksne som studerer fysikk er det selvsagt lett å skjønne at undervisningen ikke er noe det lønner seg å prøve å slippe unna, det er et mål å være til stede og følge med. For elever er det ikke alltid så lett å se dette målet, de blir som regel glade når de får slippe fri lite grann for å gjøre andre ting, hva det enn er. Jeg mener derfor at vi lærere kanskje må si nei på elevens vegne.

«Tettere oppfølging av eleven», har i så mange år vært et mantra i skolen, at oppfølgingen etter hvert kanskje har blitt tettere enn heldig er. Det er kanskje på tide å la noe av oppfølgingen fare, slik at elevene kan være til stede i undervisningen. Jeg vet i alle fall hvordan jeg ville hatt det, om jeg selv var elev.