Kommentarer for Lektor Salen

Kommenter på 200 samiske ord for snø i Signatur på norsk yrkesfag av esalen

esalen — Mon, 30 Nov 2009 20:31:28 +0000

Takk skal du ha! Der ser man hvordan det går når man uttaler seg om ting man ikke vet nok om. Det overrasker meg at det finnes så mange ord, og jeg må nok sette meg litt mer inn i samisk og orddannelser på samisk for å finne ut hva dette er for noe. Finnes det noen ordliste på nett for samisk? Det burde det jo så absolutt vært, samisk norsk, og det burde også vært noen skikkelige sider om samisk gramatikk. Du oppga to nettsider for samisk folkediktning og samisk historie, men finnes det noe for samisk språk? Det er kanskje ikke så mange språkforskere som har forsket på samisk? Du må gjerne opplyse meg, for ingenting er bedre enn når huller i kunnskapen blir fylt. Takk skal du ha for de 205 ordene! Jeg skal se om jeg ikke klarer å lære meg noen av dem!

Kommenter på Hvor mange norske ord for snø har vi? av esalen

esalen — Mon, 30 Nov 2009 20:25:16 +0000

Neida! Du la dem absolutt ikke feil, de hører hjemme under samiske ord for snø, der du la dem. Her er stedet for norske ord. Skal godt gjøres om vi tar dere igjen. Takk skal du ha for bryet!

Kommenter på Hvor mange norske ord for snø har vi? av Ardis Eriksen

Ardis Eriksen — Mon, 30 Nov 2009 09:53:11 +0000

Hei. Jeg la visst denne på feil sted i går, flytter den hit.
Hei.Her kommer noen samiske snøord. Snøorda på samisk er relaterte til næringsutøvelse og de behov som man har for presishet i vær og snæforhold i primærnæringene. Jeg jobber ikke i noen primærnæring, så dette er ikke noe uttømmende liste. Jeg vil anta at reindriftens folk for eks vil kunne tilføre adskillig flere. Jeg har ikke tatt med sammensatte ord og avledede ord av samme stamme. Men iallfall,her er 205, jeg gadd ikke flere når jeg hadde passert 200.Oversettelsene til norsk er ikke så utfyllende som de burde være, men jeg ser meg ikke tid til lange artikler.

1. áidu- opptrampet veg i snø etter reinflokk som har blitt drevet
2. áinnádat – når det har føket litt snø på sporene, men bare såpass at en likevel skjelner sporene
3. aškkas- issvull
4. bajádat- sånt føre at skiene ikke synker ned
5. baldu-isstykke, isflak
6. bearta – når det blir mildt vær etter snøvær, så snøen fester seg og blir noe hard.
7. bieggagaikkohat – snaublåst sted der vinden har tatt nesten all snøen
8. biemardit- med møye arbeide seg fram i dyp snø
9. bievla – snøfritt
10. bievllus- som tidlig blir snøfri, om beitemark
11. bihci – frostrim på marka, rim, rimfrost
12. bilcut- bli isbelagt, om fjell etc
13. boara – om våren, når isen har tint såpass at isen løftes og issørpa tørker bort på et vann, og det blir nåleis
14. bohkolat – dypsnø av vekslende tykkelse, små skavler på veien eller hvor man ferdes
15. borga – snøfokk
16. bulsi- rundaktig issvull

17. bulži- isbellegging under ski eller på gjenstander
18. buolža- hard snø eller is i en bakke
19. čadamuohtta- snøvær sakte men over lengre tid
20. čáhcemuohtta – våtaktig snø, helst om våren
21. čahki- snøball, liten, isklump

22. čáiddas- snøball
23. čalgat- synke gjennom skare eller snø(pga sskarens beskaffenhet)
24. čalsa – hard sammenpakket snø helt ned til bakken
25. cáskat- synke med fot eller ski (pga snøens beskaffenhet)en aning ned i snøen
26. časna- hard og tverrbratt snøskavl
27. časttas- hard, sammenføket snøskavl
28. čealfi- hard snø, mer nedtråkket av beiting enn čiegar
29. čearga- snøskavle, så hard at den bærer
30. čeargu- snø av hvilket som helst slag
31. ceavvi – snø som er hardt sammenpakket at den bærer folk
32. ceavvut- bli sammenpakket og hard snø
33. čiegar- område der reinen har gravd opp snøen for at de har beitet
34. čiegardit- grave opp snøen under beiting
35. cieggát- synke med ski eller fot(pga snøens beskaffenhet)gjennom snø eller skare
36. čiiddas- snøskavl, måket opp med spade
37. čilvi- snøklump som hat satt seg fast på klær, hundens pels etc
38. činus – jevn og slett snødekke, temmelig hard
39. čitnut- bli fast og hard om snø
40. čoaltu- snøball, stor som ruller
41. coakci- såpass mye snø på isen at folk og dyr kan få fotfeste

42. coica – snøsky(tett snøfokk)
43. čođđut- belegges med is når regn fryser til is
44. cuobza- hard snø, evig snø (kan også brukes om snøbro om sommeren)

45. čuoivui- tilstand uten sporsnø, når det om vinteren ikke har snødd på lenge
46. čuohkut- bli isbelagt, om terreng
47. cuokca- isbro eller snøbro over elv, smalt stykke is mellom to råker
48. čuohkki- isskorpe på beitesmark
49. cuoŋu- skaresnø, hard , bærer skiløper godt
50. čuorpmas – grynet snø
51. dáhpa- slik føre at is eller skare om våren eller høsten ikke bærer
52. dáhppat- trå gjennom svak is eller i dyp snø
53. dealus- sammensunken og traust snø etter regn
54. deamádat – et lag med fuktig nysnø
55. deavgádat- løs og myk snø
56. dielli – den beskaffenhet på snøen at den er seig og hardpakket omtrent på halve dybden
57. doajahat- svak skare, bærer ikke, brister under foten
58. doalli- tråkk, kjørevei i snø, lett nedsnødd
59. doavdnji – såpass mye snø at ski eller slede ikke når ned til marken
60. dobádat – fuktig snø som fester seg til alt
61. dubir – kramsnø
62. earbmi – snøvær med lette snøfnugg
63. fáskka – sammenføket snø, snøskavl

64. fieski- opprotet snø der reinflokken har beitet
65. gablanit- gå på skaren, til fots
66. gáláhat – myk løs snø som man må va i
67. gállji – glatt is, hålkeføre
68. gaskageardni – is- eller snølag nede i snøbakken
69. gassu- snørik med dyp snø, om terreng
70. gavdut- legge tynn is
71. geardni- snøskorpe, isskorpe
72. gielbbar- hardpakket snøskavl
73. gielbidat- hard skavl av sammenblåst snø
74. gielbin- snøfokk
75. gielbit- snø kraftig og storme slik at det dannes harde skavler
76. girrat – når det er nysnø og det blir svært kaldt, og snøen blir så trå at skiene ikke glir
77. goahpálat – fuktig, fallende snø som fester seg til alt
78. goapma- hengeskavl
79. goarvi- hengeskavl- større og bredere enn goapma
80. goarrálat- isbark på marken eller i trær
81. guobla- snøvegg, overhengende
82. guovla- hengeskavl
83. guoblu- snøskavle, litt myk, kan graves i ganske lett
84. guoldduhat- stor snøskavl
85. guoldu – snø som fyker med vinden ( i sterk frost)
86. guoldut- snø eller drive igjen av snø
87. guottadat- når snøen bærer
88. habledit- snø i store flak
89. háblet- snø som faller i svært store flak
90. huhti – mye snø på trær, klær ol
91. jahkas – med mye snø, snødekt
92. jassa – snøflekker som ligger igjen når det meste av snøen er tint om våren
93. jávvásit- bli dekt av eller igjenyrt av snø
94. jearga- i flertall om føreforhold, i sær når det er dårlige føreforhold og det dreier seg om å foreta seg noe der førefold er betŧdningsfull
95. jiekki- større snøfelt i fjellet om sommeren, isbre
96. jiekŋa- is
97. joavgga – når snøen har føket sammen bak en knaus eller bak trær, men før den har blitt hard
98. joavgat – å snø slik at det fyller groper og søkk
99. jolas- spor av rein i snø som har gått etter hverandre
100. jovggahat- dyp snøskavle, mulig å passere

101. lavki – is med tørr snø over, som ikke gir fotfeste
102. loškkas- isfri, ikke tilfrosset (senhøstes og tidlig på våren)
103. liinnadatsiivu- silkeføre, bløtt og behagelig, om snø
104. luotkkus – løs snø når det ikke blåser, i dalene og skogene
105. moarri – tynn skare som brister og skjærer i føttene på hest eller rein
106. moaskkur – hard snø der øverste laget er blitt oppmyket av solen
107. moskkur – snø som har falt på reinspor og har blitt gammel og halvmyk

108. muhttot- bli oversnødd
109. muohta – snø
110. muohtačalbmi – snøfnugg
111. muohtariđđu – snøskred
112. muohtaruivi – tett, sterkt snødrev
113. muohtauđas – snøskred/ras
114. muohtabolas- snøbyge
115. muohtagiera- snøoverflate
116. muohtariekta- snøflekk på barmark
117. muohtariđđu- snøskred
118. muohtti- snøvær
119. muohttit- å snø
120. muolus- isfri strandremse om våren
121. muolustit- bli isfri ved stranden, om vatn på våren
122. murku- snøkave
123. njáhcu – våt snø på grunn av mildvær
124. njeađggádat – snø som fyker i lufta
125. njearga- snøfokk der snøen kommer kun fra bakken
126. njuohpa – når det er helt glatt is og det kommer ny løs snø oppå, og det er veldig glatt
127. nuvar- løs snø på tidligere opptrampet veg
128. oaržu- hoved-is som har løsnet fra stranden når snøen om våren har smeltet bort fra den
129. oavllus – fordypning med snøsørpe

130. oppas- dyp, løs snø som er urørt,
131. radda-tynt snølag som gir dårlig føre, dvs glatt
132. ridudit- snø kraftig
133. riebbádat- tynn isskorpe på snøslaps eller snødekke
134. ritni- snø og rimfrost på trær
135. roahtti- liten snøfri flekk om våren
136. roavru-is som ligger på det tørre, ettersom vannet har sunket vekk
137. roavskkadat- tynn isaktig skare på snøen som brister under foten eller skiene, slik at det er vanskelig å komme vilt på skuddhold
138. rodda – snø som er helt hard, men ikke som is
139. ruokŋa – mangel på snø, lang periode med lite snø
140. ruokŋasiivu – høstføre med lite snø
141. ruovža- snøsørpe som er frosset til is på vatn eller myr
142. sabadat- tungt føre i frostvær, især ved sterk frost etter nysnø
143. sági- nysnø i kaldt vær, medfører tungt føre
144. šalka- hardtrakket snø, fast og hard vintervei
145. šalkut- bli hard og fast snø, om vei
146. sanjažat- grynet hagl eller snø
147. saŋas- fri for snø og is (om beiteland)
148. sarti – et lag med tilfrosset snø på marka, kan være nederst i snølaget som en skorpe
149. sealas- fri for snø og rimfrost , om trær og skog
150. seakkadat- snølaget på marka er tynt
151. seakŋut- dannes kornsnø
152. seaŋas – kornsnø som skapes etter mildt vær
153. sieblut- bli hindret av våt snø
154. sieppur- løs og dyp snø som skiene synker dypt ned i
155. sievlla – snø som er fuktig helt til marken, så man synker i den
156. sievttet – pakket snø, god for oppsmelting til vann
157. sittardit – å snø svært fint
158. skabla- overtrekk av tynn is på vann
159. skablut- få isovertrekk, krave seg
160. skáladat- så kaldt vær og hard snø at det skramler i kjerriser og andre kjøregreier når man kjører
161. skálvi – snøfonn, haug av sammenføket snø
162. skárta – snø som om høsten har frosset fast i lav og mose, medfører dårlig beite for reinene
163. skárttas- belagt med hardfrosset snø, om beiteland
164. skártut- bli belagt med hardfrosset snø (om beiteland)
165. skávvi – når det om våren har vært fuktig snø, og så fryser det til såpass at det bærer en skiløper.
166. skavdut- legge en tynn isskorpe
167. skávvut- legges tynn is oppå snøen
168. skibluhallat- snø litt
169. skilži- snøklump eller istapp på trær og ting
170. skoabadat- når det er svært liten snø på frossen mark
171. skoalddas- sted der snødekket er tynt og hardt
172. skoavddas – tomrom i snø
173. skoavdi- tynn isskorpe på vann
174. skoavdut- danne seg tomrom under snøen
175. skubda- iskymmer på vatn
176. slabzi- snøblandet regn
177. šlahtti- sludd
178. sliehpat- gå eller va i bløt snø
179. slievar – myk og løs snø som flyr lett i vinden
180. soabzi- – tynt snølag på glansis, av en slik fuktighet at det gir fotfeste
181. soarrečahci – snøblandet vann, sørpe
182. soavlelatnja- rommet mellom øverste og nederste is på vatn
183. soavli- snøsørpe på is
184. soavlut- bli hindret av snøsørpe
185. sokta – grovkornet snø
186. spoatna -tynt, hardt snødekke, vanligvis på is, medfører godt føre
187. spoanas- sted med tynt snølag
188. spulžut- overtrekkes med is, gjøre isete
189. suddi- et åpent område på et ellers isbelagt vatn
190. suohpa- snøbro over bekk
191. šuomir – grynet snø
192. suossa- svak porøs is om våren
193. suovdnji – snøgrop (som rein har gravd)
194. suovvi – snø som ligger oppå ting som er lagret (til besvær)
195. suovvut- bli dekt av snø som sitter fast og er til besvær (om redskap og utstyr)
196. vacha – nyfalt løs snø, særlig oppå eldre snølag eller vintervei
197. vahcadit- snø litt nysnø
198. vasmi – lett snøfall
199. vásttos- full av snø, for eks om groper i terrenget
200. veađahat- sted der snøen har blåst bort
201. vieski- snødekke nylig oppgravd av rein
202. vuolšat- lage issvull
203. vuolši- issvull
204. vuottadat-sporsnø, lett å se spor etter dyr
205. vuožža- glansis/ speilis på vann

Kommenter på 200 samiske ord for snø i Signatur på norsk yrkesfag av Ardis

Ardis — Sun, 29 Nov 2009 22:01:31 +0000

Hei.Her kommer noen samiske snøord. Snøorda på samisk er relaterte til næringsutøvelse og de behov som man har for presishet i vær og snæforhold i primærnæringene. Jeg jobber ikke i noen primærnæring, så dette er ikke noe uttømmende liste. Jeg vil anta at reindriftens folk for eks vil kunne tilføre adskillig flere. Jeg har ikke tatt med sammensatte ord og avledede ord av samme stamme. Men iallfall,her er 205, jeg gadd ikke flere når jeg hadde passert 200.Oversettelsene til norsk er ikke så utfyllende som de burde være, men jeg ser meg ikke tid til lange artikler.

42. coica – snøsky(tett snøfokk)
43. čođđut- belegges med is når regn fryser til is
44. cuobza- hard snø, evig snø (kan også brukes om snøbro om sommeren)

Kommenter på Hvor mange norske ord for snø har vi? av isenkram

isenkram — Sat, 28 Nov 2009 13:27:30 +0000

Helene Uri’s “Språket vårt” kan være av interesse for deg: Der omtaler hun temaet, både ift ordet ’snø’, samt ‘kamel’, som angivelig skal finnes i et utall former på arabisk. Men å sette et antall blir helt vilkårlig; man må først bli enige om hvor bredt man definerer snø; og om man tar med samensatte ord, dialektformer osv; slik du er inne på.
Men anbefaler å lese uri’s bok i alle fall; tilgjengelig og godt skrevet!

Kommenter på 200 samiske ord for snø i Signatur på norsk yrkesfag av Hvor mange norske ord for snø har vi? « Lektor Salen

Hvor mange norske ord for snø har vi? « Lektor Salen — Sat, 28 Nov 2009 12:47:34 +0000

[...] under: Faglig — esalen @ 12:47 pm Tags: Norsk, Norsk språk, Samisk, Samisk språk, Språk I forrige innlegg skrev jeg om læreboken i norsk som påstod det fantes 200 ord for snø på samisk. Jeg tror ikke [...]

Kommenter på 200 samiske ord for snø i Signatur på norsk yrkesfag av esalen

esalen — Thu, 26 Nov 2009 20:11:30 +0000

Takk skal du ha! Jeg håper du skriver opp de samiske ordene for snø du finner, selv om du ikke kommer opp i 200. Det hadde jo vært kjekt å få et korrekt tall!

Kommenter på 200 samiske ord for snø i Signatur på norsk yrkesfag av Ardis

Ardis — Thu, 26 Nov 2009 19:01:07 +0000

Hei. Flott at skolen tar de samiske kompetansemålene på alvor. Jeg legger ved to linker som sikkert vil lette dette arbeidet for lærerne. Sidene er laget av lærere ved Skånland vgs. Den ene tar for seg tradisjonell samisk folkediktning og den andre samisk historie.
http://www.skanland.vgs.no/skanland/samiskfolkediktning/index.htm

http://www.skanland.vgs.no/skanland/samiskhistorie/index.swf

Du har nok rett i at den samiske biten i noen lærebøker ikke er korrekt, og det er selvsagt et problem for oss alle. Men dette med de 200 snøordene du etterlyser,tar jeg som en utfordring. Jeg har egentlig aldri tenkt over og langt mindre talt ordene,men nå skal jeg sette dem opp av ren nysjerrighet. Kanskje er det 200 for alt jeg vet. Du skal få dem når jeg har tid, for eks i romjula.

Kommenter på 200 samiske ord for snø i Signatur på norsk yrkesfag av esalen

esalen — Tue, 24 Nov 2009 16:25:32 +0000

Takk skal du ha for artig kommentar! Det med fagkonsulenten visste jeg faktisk ikke, jeg skulle bare ønske det kom mer overraskende. Det skulle være uhørt. Takk også for at du gjorde meg oppmerksom på den lille trykkfeilen, finsk-ugrisk er selvfølgelig korrekt. Min feil er rettet opp. Lærebokens feil blir det nok ikke på en stund.

Kommenter på 200 samiske ord for snø i Signatur på norsk yrkesfag av Ingar

Ingar — Mon, 23 Nov 2009 19:13:46 +0000

Da jeg begynte som lærer var det slik at alle lærebøker måtte gjennom 3 konsulenter for å bli godkjent som lærebøker i skolen: fagkonsulenten, språkkonsulenten og likestillingskonsulenten.

Den første som ble fjernet fra kravet til godkjenning var selvsagt fagkonsulenten! Den eneste som er igjen i dag, såvidt jeg vet, er likestillingskonsulenten. Sier ikke det nok om prioriteringene våre, egentlig?

Likestillingskonsulenten er m.a.o. den viktigste. Vedkommende skal passe på at du ikke bruker Ola mer enn Kari i eksemplene dine. Eh – forresten – instruksen er visst oppdatert litt: du må bruke Ola og Per / Kari og Eva like ofte som du bruker Ola og Kari. Ooops – glemte meg litt: du må bruke Ola og Fatima / Faruk og Silje (men, helst ikke Faruk og Sultan, ikke ennå i hvertfall…) Kompliserte greier dette. Men, viktig!

Det heter forresten ikke finsk urgiske, men finsk-ugriske. Pass på at du, i alle emner du gjennomgår, enten det er første verdenskrig eller børskrakket i ‘29, får inn et ord eller to om at forresten så var det ikke så lett for samene i Norge heller. Da er du som regel på trygg grunn.