Lektor Salen

november 28, 2009

Hvor mange norske ord for snø har vi?

Arkivert under: Faglig — esalen @ 12:47 pm
Tags: , , , ,

I forrige innlegg skrev jeg om læreboken i norsk som påstod det fantes 200 ord for snø på samisk. Jeg tror ikke på denne norskboken, og sendte ut utfordringen om det kanskje var noen som kunne liste opp disse 200 ordene det skulle være. I kommentarfeltet er det allerede èn som har varlset at han tar i mot utfordringen, men ikke et eneste samisk ord  for snø er ennå kommet opp.

Som et lite artig apropos var det i “Ring inn en klassiker” på P2 i dag en dame som ønsket seg “Det er ingenting i verden så stille som sne” i en gammel versjon fra 50-tallet. Dessverre klarer jeg ikke ta igjen navnet på artisten, men denne innringeren sa i forbifarten som en sikker opplysning at det er forskjell på “snø” og “sne”. Det er ingenting stille som sne, men vi har snøslaps og snøføyk. Sne var for henne det positive, hvite og fredelige, mens snø var det negative, sølete og kalde.

Der har vi to norske ord for snø. Jeg tenkte å prøve å liste opp resten. Kanskje kan vi endatil klare å slå samene?

Direkte betydning

Snø, sne (2 stk)

I forskjellige former

Bre, Fonn, Is, Skare, Skavl, Slaps (5 stk)

Som nedbør

Fnugg, Føyk, Kav, Sludd (4 stk)

I beskrivelse av føre

Pudder,  (1 stk)

12 stk.

Som man ser er ethvert tvilstilfelle tatt med, sånn som for eksempel “fnugg” og “is”. Strengt tatt ville jeg vel ikke gå med på at dette er ord for snø, og i alle fall ville jeg ikke gjøre det for et beskrivende ord som “Pudder”.  Selv med alle disse tillatelsene er jeg ikke kommet opp i mer enn 12 norske ord for snø. Det er jo ingenting, og flere finnes utvilsomt. Jeg vil selv fylle ut listen når jeg kommer på flere ord, eller når jeg får eventuelle tips fra leserne. Kanskje skulle også dialektord telles med?

Mitt lille uhøytidelige forsøk på å liste opp norske ord for snø har gjort meg bare sikrere på at 200 ord  for snø finnes ikke på noe språk, uansett hvor snilt man setter grensen for hvilke ord som skal få lov til å være med. Det vil være vanskelig nok å komme opp med 200 ord for vann i dets forskjellige former.

Det kan være en artig selskapslek, mer enn en faglig relevant oppgave i skolen. I skolen kan det jo brukes i uhøytidelige julekonkurranser, nå som det nærmer seg juleavslutninger i skolenorge, hvor mange ord for vann (eller snø) klarer elevene å finne? Litt faglig kan ligge i leken, med at man sannsynligvis vil få en liten diskusjon om hva som kan gjøres med vannet før det slutter å være vann, eller hvor langt definisjonen for vann rekker? Vil for eksempel saltvann telle med? Og hva med brakkvann? Kan man da telle med såpevann og skyllevann?

Nei, språk er ikke så enkelt. Hovedhensikten med denne lille lørdagsposten var å finne ut hvor mange ord for snø vi har på norsk. Jeg vil utvide listen ettersom nye ord kommer til.

3 Kommentarer »

  1. Helene Uri’s “Språket vårt” kan være av interesse for deg: Der omtaler hun temaet, både ift ordet ’snø’, samt ‘kamel’, som angivelig skal finnes i et utall former på arabisk. Men å sette et antall blir helt vilkårlig; man må først bli enige om hvor bredt man definerer snø; og om man tar med samensatte ord, dialektformer osv; slik du er inne på.
    Men anbefaler å lese uri’s bok i alle fall; tilgjengelig og godt skrevet!

    Comment av isenkram — november 28, 2009 @ 1:27 pm | Svar

  2. Hei. Jeg la visst denne på feil sted i går, flytter den hit.
    Hei.Her kommer noen samiske snøord. Snøorda på samisk er relaterte til næringsutøvelse og de behov som man har for presishet i vær og snæforhold i primærnæringene. Jeg jobber ikke i noen primærnæring, så dette er ikke noe uttømmende liste. Jeg vil anta at reindriftens folk for eks vil kunne tilføre adskillig flere. Jeg har ikke tatt med sammensatte ord og avledede ord av samme stamme. Men iallfall,her er 205, jeg gadd ikke flere når jeg hadde passert 200.Oversettelsene til norsk er ikke så utfyllende som de burde være, men jeg ser meg ikke tid til lange artikler.

    1. áidu- opptrampet veg i snø etter reinflokk som har blitt drevet
    2. áinnádat – når det har føket litt snø på sporene, men bare såpass at en likevel skjelner sporene
    3. aškkas- issvull
    4. bajádat- sånt føre at skiene ikke synker ned
    5. baldu-isstykke, isflak
    6. bearta – når det blir mildt vær etter snøvær, så snøen fester seg og blir noe hard.
    7. bieggagaikkohat – snaublåst sted der vinden har tatt nesten all snøen
    8. biemardit- med møye arbeide seg fram i dyp snø
    9. bievla – snøfritt
    10. bievllus- som tidlig blir snøfri, om beitemark
    11. bihci – frostrim på marka, rim, rimfrost
    12. bilcut- bli isbelagt, om fjell etc
    13. boara – om våren, når isen har tint såpass at isen løftes og issørpa tørker bort på et vann, og det blir nåleis
    14. bohkolat – dypsnø av vekslende tykkelse, små skavler på veien eller hvor man ferdes
    15. borga – snøfokk
    16. bulsi- rundaktig issvull

    17. bulži- isbellegging under ski eller på gjenstander
    18. buolža- hard snø eller is i en bakke
    19. čadamuohtta- snøvær sakte men over lengre tid
    20. čáhcemuohtta – våtaktig snø, helst om våren
    21. čahki- snøball, liten, isklump

    22. čáiddas- snøball
    23. čalgat- synke gjennom skare eller snø(pga sskarens beskaffenhet)
    24. čalsa – hard sammenpakket snø helt ned til bakken
    25. cáskat- synke med fot eller ski (pga snøens beskaffenhet)en aning ned i snøen
    26. časna- hard og tverrbratt snøskavl
    27. časttas- hard, sammenføket snøskavl
    28. čealfi- hard snø, mer nedtråkket av beiting enn čiegar
    29. čearga- snøskavle, så hard at den bærer
    30. čeargu- snø av hvilket som helst slag
    31. ceavvi – snø som er hardt sammenpakket at den bærer folk
    32. ceavvut- bli sammenpakket og hard snø
    33. čiegar- område der reinen har gravd opp snøen for at de har beitet
    34. čiegardit- grave opp snøen under beiting
    35. cieggát- synke med ski eller fot(pga snøens beskaffenhet)gjennom snø eller skare
    36. čiiddas- snøskavl, måket opp med spade
    37. čilvi- snøklump som hat satt seg fast på klær, hundens pels etc
    38. činus – jevn og slett snødekke, temmelig hard
    39. čitnut- bli fast og hard om snø
    40. čoaltu- snøball, stor som ruller
    41. coakci- såpass mye snø på isen at folk og dyr kan få fotfeste

    42. coica – snøsky(tett snøfokk)
    43. čođđut- belegges med is når regn fryser til is
    44. cuobza- hard snø, evig snø (kan også brukes om snøbro om sommeren)

    45. čuoivui- tilstand uten sporsnø, når det om vinteren ikke har snødd på lenge
    46. čuohkut- bli isbelagt, om terreng
    47. cuokca- isbro eller snøbro over elv, smalt stykke is mellom to råker
    48. čuohkki- isskorpe på beitesmark
    49. cuoŋu- skaresnø, hard , bærer skiløper godt
    50. čuorpmas – grynet snø
    51. dáhpa- slik føre at is eller skare om våren eller høsten ikke bærer
    52. dáhppat- trå gjennom svak is eller i dyp snø
    53. dealus- sammensunken og traust snø etter regn
    54. deamádat – et lag med fuktig nysnø
    55. deavgádat- løs og myk snø
    56. dielli – den beskaffenhet på snøen at den er seig og hardpakket omtrent på halve dybden
    57. doajahat- svak skare, bærer ikke, brister under foten
    58. doalli- tråkk, kjørevei i snø, lett nedsnødd
    59. doavdnji – såpass mye snø at ski eller slede ikke når ned til marken
    60. dobádat – fuktig snø som fester seg til alt
    61. dubir – kramsnø
    62. earbmi – snøvær med lette snøfnugg
    63. fáskka – sammenføket snø, snøskavl

    64. fieski- opprotet snø der reinflokken har beitet
    65. gablanit- gå på skaren, til fots
    66. gáláhat – myk løs snø som man må va i
    67. gállji – glatt is, hålkeføre
    68. gaskageardni – is- eller snølag nede i snøbakken
    69. gassu- snørik med dyp snø, om terreng
    70. gavdut- legge tynn is
    71. geardni- snøskorpe, isskorpe
    72. gielbbar- hardpakket snøskavl
    73. gielbidat- hard skavl av sammenblåst snø
    74. gielbin- snøfokk
    75. gielbit- snø kraftig og storme slik at det dannes harde skavler
    76. girrat – når det er nysnø og det blir svært kaldt, og snøen blir så trå at skiene ikke glir
    77. goahpálat – fuktig, fallende snø som fester seg til alt
    78. goapma- hengeskavl
    79. goarvi- hengeskavl- større og bredere enn goapma
    80. goarrálat- isbark på marken eller i trær
    81. guobla- snøvegg, overhengende
    82. guovla- hengeskavl
    83. guoblu- snøskavle, litt myk, kan graves i ganske lett
    84. guoldduhat- stor snøskavl
    85. guoldu – snø som fyker med vinden ( i sterk frost)
    86. guoldut- snø eller drive igjen av snø
    87. guottadat- når snøen bærer
    88. habledit- snø i store flak
    89. háblet- snø som faller i svært store flak
    90. huhti – mye snø på trær, klær ol
    91. jahkas – med mye snø, snødekt
    92. jassa – snøflekker som ligger igjen når det meste av snøen er tint om våren
    93. jávvásit- bli dekt av eller igjenyrt av snø
    94. jearga- i flertall om føreforhold, i sær når det er dårlige føreforhold og det dreier seg om å foreta seg noe der førefold er betŧdningsfull
    95. jiekki- større snøfelt i fjellet om sommeren, isbre
    96. jiekŋa- is
    97. joavgga – når snøen har føket sammen bak en knaus eller bak trær, men før den har blitt hard
    98. joavgat – å snø slik at det fyller groper og søkk
    99. jolas- spor av rein i snø som har gått etter hverandre
    100. jovggahat- dyp snøskavle, mulig å passere

    101. lavki – is med tørr snø over, som ikke gir fotfeste
    102. loškkas- isfri, ikke tilfrosset (senhøstes og tidlig på våren)
    103. liinnadatsiivu- silkeføre, bløtt og behagelig, om snø
    104. luotkkus – løs snø når det ikke blåser, i dalene og skogene
    105. moarri – tynn skare som brister og skjærer i føttene på hest eller rein
    106. moaskkur – hard snø der øverste laget er blitt oppmyket av solen
    107. moskkur – snø som har falt på reinspor og har blitt gammel og halvmyk

    108. muhttot- bli oversnødd
    109. muohta – snø
    110. muohtačalbmi – snøfnugg
    111. muohtariđđu – snøskred
    112. muohtaruivi – tett, sterkt snødrev
    113. muohtauđas – snøskred/ras
    114. muohtabolas- snøbyge
    115. muohtagiera- snøoverflate
    116. muohtariekta- snøflekk på barmark
    117. muohtariđđu- snøskred
    118. muohtti- snøvær
    119. muohttit- å snø
    120. muolus- isfri strandremse om våren
    121. muolustit- bli isfri ved stranden, om vatn på våren
    122. murku- snøkave
    123. njáhcu – våt snø på grunn av mildvær
    124. njeađggádat – snø som fyker i lufta
    125. njearga- snøfokk der snøen kommer kun fra bakken
    126. njuohpa – når det er helt glatt is og det kommer ny løs snø oppå, og det er veldig glatt
    127. nuvar- løs snø på tidligere opptrampet veg
    128. oaržu- hoved-is som har løsnet fra stranden når snøen om våren har smeltet bort fra den
    129. oavllus – fordypning med snøsørpe

    130. oppas- dyp, løs snø som er urørt,
    131. radda-tynt snølag som gir dårlig føre, dvs glatt
    132. ridudit- snø kraftig
    133. riebbádat- tynn isskorpe på snøslaps eller snødekke
    134. ritni- snø og rimfrost på trær
    135. roahtti- liten snøfri flekk om våren
    136. roavru-is som ligger på det tørre, ettersom vannet har sunket vekk
    137. roavskkadat- tynn isaktig skare på snøen som brister under foten eller skiene, slik at det er vanskelig å komme vilt på skuddhold
    138. rodda – snø som er helt hard, men ikke som is
    139. ruokŋa – mangel på snø, lang periode med lite snø
    140. ruokŋasiivu – høstføre med lite snø
    141. ruovža- snøsørpe som er frosset til is på vatn eller myr
    142. sabadat- tungt føre i frostvær, især ved sterk frost etter nysnø
    143. sági- nysnø i kaldt vær, medfører tungt føre
    144. šalka- hardtrakket snø, fast og hard vintervei
    145. šalkut- bli hard og fast snø, om vei
    146. sanjažat- grynet hagl eller snø
    147. saŋas- fri for snø og is (om beiteland)
    148. sarti – et lag med tilfrosset snø på marka, kan være nederst i snølaget som en skorpe
    149. sealas- fri for snø og rimfrost , om trær og skog
    150. seakkadat- snølaget på marka er tynt
    151. seakŋut- dannes kornsnø
    152. seaŋas – kornsnø som skapes etter mildt vær
    153. sieblut- bli hindret av våt snø
    154. sieppur- løs og dyp snø som skiene synker dypt ned i
    155. sievlla – snø som er fuktig helt til marken, så man synker i den
    156. sievttet – pakket snø, god for oppsmelting til vann
    157. sittardit – å snø svært fint
    158. skabla- overtrekk av tynn is på vann
    159. skablut- få isovertrekk, krave seg
    160. skáladat- så kaldt vær og hard snø at det skramler i kjerriser og andre kjøregreier når man kjører
    161. skálvi – snøfonn, haug av sammenføket snø
    162. skárta – snø som om høsten har frosset fast i lav og mose, medfører dårlig beite for reinene
    163. skárttas- belagt med hardfrosset snø, om beiteland
    164. skártut- bli belagt med hardfrosset snø (om beiteland)
    165. skávvi – når det om våren har vært fuktig snø, og så fryser det til såpass at det bærer en skiløper.
    166. skavdut- legge en tynn isskorpe
    167. skávvut- legges tynn is oppå snøen
    168. skibluhallat- snø litt
    169. skilži- snøklump eller istapp på trær og ting
    170. skoabadat- når det er svært liten snø på frossen mark
    171. skoalddas- sted der snødekket er tynt og hardt
    172. skoavddas – tomrom i snø
    173. skoavdi- tynn isskorpe på vann
    174. skoavdut- danne seg tomrom under snøen
    175. skubda- iskymmer på vatn
    176. slabzi- snøblandet regn
    177. šlahtti- sludd
    178. sliehpat- gå eller va i bløt snø
    179. slievar – myk og løs snø som flyr lett i vinden
    180. soabzi- – tynt snølag på glansis, av en slik fuktighet at det gir fotfeste
    181. soarrečahci – snøblandet vann, sørpe
    182. soavlelatnja- rommet mellom øverste og nederste is på vatn
    183. soavli- snøsørpe på is
    184. soavlut- bli hindret av snøsørpe
    185. sokta – grovkornet snø
    186. spoatna -tynt, hardt snødekke, vanligvis på is, medfører godt føre
    187. spoanas- sted med tynt snølag
    188. spulžut- overtrekkes med is, gjøre isete
    189. suddi- et åpent område på et ellers isbelagt vatn
    190. suohpa- snøbro over bekk
    191. šuomir – grynet snø
    192. suossa- svak porøs is om våren
    193. suovdnji – snøgrop (som rein har gravd)
    194. suovvi – snø som ligger oppå ting som er lagret (til besvær)
    195. suovvut- bli dekt av snø som sitter fast og er til besvær (om redskap og utstyr)
    196. vacha – nyfalt løs snø, særlig oppå eldre snølag eller vintervei
    197. vahcadit- snø litt nysnø
    198. vasmi – lett snøfall
    199. vásttos- full av snø, for eks om groper i terrenget
    200. veađahat- sted der snøen har blåst bort
    201. vieski- snødekke nylig oppgravd av rein
    202. vuolšat- lage issvull
    203. vuolši- issvull
    204. vuottadat-sporsnø, lett å se spor etter dyr
    205. vuožža- glansis/ speilis på vann

    Comment av Ardis Eriksen — november 30, 2009 @ 9:53 am | Svar

    • Neida! Du la dem absolutt ikke feil, de hører hjemme under samiske ord for snø, der du la dem. Her er stedet for norske ord. Skal godt gjøres om vi tar dere igjen. Takk skal du ha for bryet!

      Comment av esalen — november 30, 2009 @ 8:25 pm | Svar


RSS feed for kommentarer på dette innlegget. TrackBack URI

Kommenter

Blogg på WordPress.com.