Pause i meklingen

Jeg tror alle vi ansatte i skolen og andre grupper mulig berørt av en eventuell streik i offentlig sektor gikk til sengs i stor spenning i går kveld. Selv fikk jeg med meg nyhetene både klokken 2300, 2400 og 0100, før jeg våknet til morgennyhetene klokken 0600. Forhandlingene i år er uhyre krevende. Det er valgår, og den rødgrønne regjeringen har enormt å tape om de provoserer så store grupper som står samlet i dette lønnsoppgjøret. Samtidig er pensjons- og trygdeutgiftene i Norge så store at det er spørsmål om selv vår enorme oljeøkonomi kan bære den. Det er så store summer på spill at en ansvarlig regjering ikke kan gå med på dem i en enkel sjarmoffensiv, det er milliardutgifter i multipler i tiår fremover. Avgjørelsen vi fikk med morgennyhetene var at partene ennå ikke hadde kommet med noen avgjørelse timer etter fristen, men i stedet bestemt seg for en uvanlig 24 timers utsettelse.

Man beveger seg i farlig farvann når man kommenterer disse sakene. Vi lærere og lektorer bør stille lojalt opp om kravene til fagforeningene våre, og akkurat pensjonssaken er veldig enkel å slutte opp om. Særlig vi lektorer fra det gamle og gode systemet med obligatorisk 7 års utdannelse har mye å tape på om vi må bruke ytterligere år på full pensjonsopptjening. Vi har allerede brukt 7 år av vårt mulig yrkesaktive liv til å pådra oss studielån i stedet for lønnsinntekter, og lønnsnivået vi får i skolen er på langt nær nok til å dekke dette inntektstapet i de viktige etableringsårene i våre liv. Vi vil ikke bli ytterligere straffet med å tape pensjonsinntekter i tillegg.

Allikevel må jeg innrømme at jeg er lettet og glad over at partene ennå ikke gikk til brudd i forhandlingene og streik. En streik er etter min mening alltid en dårlig løsning på en konflikt. Den er et tegn på at partene ikke har lyktes med å komme til enighet, og den vil alltid være samfunnsøkonomisk  dyr og berøre grupper som ikke har gjort seg fortjent til den. Særlig i skolen er streik et lite effektivt virkemiddel. Elever som ikke vet sitt eget beste er som regel glade over noen ekstra dager fri før sommeren, men glemmer at de mister sine siste sjanser til å forbedre viktige standpunktkarakterer og mister retten til en rettferdig eksamen som kontrollerer at de har fått den undervisningen og opplæringen de skal. Og mange skoleeiere og byråkrater er i sitt stille sinn glade over at skolen sparer hundretusener i lønnsutgifter, og de får seg kanskje også noen rolige dager på jobben i en hektisk skoleårsinnspurt.

Jeg mener at en streik alltid i det lengste bør unngås. Før eller siden må en varig løsning på konflikten komme, og jeg kan ikke se hvordan det skal være lettere å , finne en løsning etter en streik, enn før den. Streik markerer brudd og ikke fremgang i forhandlingene, og et velstående, godt Norge har etter min mening vært litt for glade i streikevåpenet i hvert fall etter at velferdsstaten ble innført etter krigen. Da har jeg langt større respekt for pionerene som risikerte både jobb og lønn og egen helse for krav vi i dag ser på som en selvfølge. Den gang var forhandlingene også langt skjevere, da rike arbeidsgivere alltid hadde altfor mye makt, og egentlig langt på vei kunne diktere lønns- og arbeidsbetingelsene.

I denne saken er det imidlertid også slik at kravene ikke kan fires på. Staten med den nåværende regjeringen har selv satt seg i denne situasjonen med pensjonsoppgjøret de gav privat sektor i fjor. Offentlig sektor kan naturligvis ikke være dårligere. Dermed fortsetter de galopperende trygdeutgiftene, og forsøket et nesten samlet storting gjorde på å redusere dem, må sies å være ytterst mislykket. Det kan ikke vi lærere og lektorer ta ansvaret for. Skal man lokke de beste hodene til skolen og få de beste fagformidlerne til å bli der, så må lønns- og arbeidsbetingelsene bli bedre, og vi må selvsagt få muligheten til å tjene oss opp full pensjon uten å måtte arbeide til helsen maktstjeler oss. Derfor kan vi ikke gå med på en løsning som ikke innebærer at kravene våre blir innfridd.

Et godt innlegg om It’s learning

Vanligvis er toppinnleggene i wordpress ikke noe å se på. Det er mange yngre gutter og jenter som får en stor venneflokk, som leser nær sagt hva som helst om dagligliv og mote, eller så er det noen av de mest populære mediesakene, der en lenke fra en stor avis til en liten blogg gir mange besøk. Men forleden var det et innlegg på toppinnleggene som var interessant, det handler om It’s learning, og dere finner det her.

Særlig ved å følge lenkene bloggskribenten har lagt ut, finner man frem til mye fin kritikk av nettsystemet alle skoler i mange fylker har måttet satse på. Jeg er hjertens enig i et av hovedsynspunktene i bloggposten, at It’s learning er utviklet mest med tanke på innkjøperne, og ikke på brukerne. Jeg er enig i at ingen av oss (eller svært få) ville tatt i bruk dette systemet frivillig, om det ikke var tvunget på oss.

Jeg er aktiv eller noenlunde på flere av de nye nettstedene der brukerne selv kan legge ut informasjon, og se andres, slik som Blogging, Youtube, Wikipedia, Facebook, ja, noen flere også, ikke like aktiv på alle, selvsagt. Jevnt over er de uten sammenligning mye enklere i bruk, enn It’s learning. Det er bare å ta en titt på den iveren youtube viser, for å gjøre det enklere å legge ut videoer, en iver It’s learning ikke trenger vise, for brukerne der er allerede bundet av systemet.

Bloggeren jeg har lenket til skriver selv om mange av de irriterende funksjonene i It’s learning. Hun skriver fra elevens og studentens synspunkt. Hun har dermed ikke støtt på problemene og irritasjonene vi lærere har, når vi skal bruke systemet. For eksempel må vi vært år legge ut  samtlige lenker og dokumenter på ny, laste dem opp, skrive lenkene inn. Og om vi vil bruke samme lenke i flere fag, så må man skrive dem inn manuelt for hver gang. Dokumentene vi legger ut blir sortert etter rekkefølgen de blir utlagt, vil vi endre den, må vi gjøre det manuelt, og tungvint. Hvor mange tastetrykk og museklikk som trengs for å flytte et dokument fra en katalog til en annen, ville få enhver av de større og populære aktørene til å flire og ta seg en øl.

Hele tiden kommer det nyheter på wordpress, som allerede er en av de beste bloggnettstedene, om hvordan de gjør brukervennligheten enda bedre, for å holde på brukerne de har, og skaffe seg nye. Tilsvarende fra It’s learning? Den gjengse melodien er vel at planlagte oppdateringer er utsatt.

Det er fylkeskommunene som kjøper inn disse systemene, og kompetansen til de som bestemmer hva vi skal satse på, står ikke i stil til iveren etter å satse på et eller annet. Jeg tror ikke disse folkene er særlig aktive på nettet, jeg kan ikke tenke meg det. De snakker stort om store visjoner og fremtidsrettet teknologi, men de er bare i stand til å velge et tungvint system de påtvinger alle. Noe av det briljante med de beste nettstedene, er at det er åpent og fritt for alle. Er det bra nok, er det bare å bruke det. Om ikke, så er det å finne en annen leverandør. Jeg ville funnet en annen leverandør enn It’s learning.

Russefeiring og eksamen

Jeg er som regel enig i politikken norsk lektorlag fører, og mener det er bra vi har fått en fagforening til, som kan fokusere på det faglige arbeidet i skolen og ikke ha så mange grupper å ta hensyn til. Men jeg mener lektorlaget med leder Gro Elisabeth Paulsen i spissen gjør feil når de argumenterer for å flytte eksamen til før 17. mai for å la russefeiringen foregå i fred. Det er etter min mening ikke å sette kunnskap og fag i sentrum, men å gjøre knefall for elever som ser på skolen som et forstyrrende element i ungdomstiden, og en skoleledelse som lar slike elever bestemme hvordan skolen skal være.

Jeg mener skolen bør sørge for å gi elevene et best mulig tilbud, og dette tilbudet skal rette seg etter de elevene som ønsker å lære noe. Ved å flytte eksamen noen uker fremover, blir det mindre tid til å gå gjennom pensum. Ingen i skoleadministrasjonen har noensinne grått over at pensum blir mindre, men norsk lektorlag og lærerstanden har ofte pleid å reagere når kravene senkes, og man ser elevene lærer mindre. Jeg skjønner ikke at lektorlaget nå har snudd, med argumentet om at russefeiringen må få gå sin gang.

Russefeiringen i Norge er noe helt spesielt. Det er veldig gøy for dem som er med, og ser veldig rart ut for dem som ikke er det. Nå i de siste årene har det også blitt mange penger involvert, skammelig mange penger, og det gremmer i hvert fall meg å se elevene bruke tusenvis av kroner på russeeffekter, når de ikke har råd til ordentlige lærebøker på grunn av gratisprinsippet. Russestyret har også blitt en maktfaktor, og kan på ulike skoler forhandle frem leksefri, skolefri eller prøvefri, hva vet jeg om hva som foregår rundt omkring?

Jeg mener skoletid og russetid er to forskjellige ting, og at skolen ikke skal legge seg opp i russefeiringen på noe sett og vis. Skolereglementet skal gjelde, tulleknuter som forstyrrer undervisningen skal ikke aksepteres, prøver som må holdes, skal holdes. Eksamen skal holdes når det passer for skoleåret, og ikke når det passer for russen.

Norsk lektorlag er alltid prisverdig på vakt når undervisningstimer forsvinner, eller når det faglige innholdet i skolen svekkes. Derfor forstår jeg ikke helt agendaen her. Det skulle ikke være lektorlagets oppgave å argumentere for et kortere skoleår, med tidligere eksamen, for at russen skal få feste i fred alle de ukene de trenger.

Det er da også noe av sjarmen ved å være russ. Og om noen velger å ødelegge noen karakterer ved å ha seg noen ordentlig artige fester mot slutten av skoletiden, så er det ikke sikkert at det er den dårligste prioriteringen. Men systemet må ikke la slike elever bestemme hvordan skoleåret skal være. Det burde også være holdningen til Norsk lektorlag.

Omtale om saken finner dere her: http://www.norsklektorlag.no/viewarticle.php?id=2617.