Dette er mitt forelesningsnotat til læreplanmålet om å gi eksempler på boktrykkerkunstens betydning for spredningen av ideer i Europa. Faget er historie og filosofi i den videregående skolen. Skrivet er mer ment som et utgangspunkt, enn et ferdig skrevet foredrag klart til å lese opp. Bilder, tekstbokser og merknader kommer som vanlig ikke ordentlig med.
*
IV Renessanse og forklaring
4 Boktrykkerkunstens betydning
Mål: Gi eksempler på boktrykkerkunstens betydning for spredning av historieskriving, ideer og kunnskap.
Til dette punktet kommer utkastet til læreboken godt med.
http://historieogfilosofi.cappelen.no/binfil/download.php?did=29939
Når opplyste folk skal si hva som er historiens viktigste oppfinnelse, er det noen som pleier å gå igjen. Det ene er hjulet, det andre er alfabetet og det tredje er boktrykkerkunsten. Vi skal i denne forelesningen gjøre rede for hvorfor denne oppfinnelsen er så betydningsfull, og hvilken konkret betydning den fikk i tiden like etter den ble introdusert i Europa av tyskeren
Hva er boktrykkerkunsten
Frem til boktrykkerkunsten kom, ble alle bøker skrevet for hånd. Det gjelder ikke bare originalen som forfatteren skrev, men hver eneste kopi som ble laget. For tykke bøker kunne det ta dagevis for en kopist å skrive av en bok, og sjansene for at han skulle gjøre noen glipper eller droppe noen linjer her og der, var alltid til stede. Bøker var derfor noe svært verdifullt, og noe det var svært vanskelig å få spredt i store opplag.
Boktrykkerkunsten ble som de fleste andre oppfinnelser oppfunnet litt og litt. Den første typen boktrykkerkunst, var å lage faste plater for hver bokside, og så kunne man bare dyppe platene i blekk, og presse dem mot et papir, og man hadde i ordets rette forstand fått trykket en side. Det var klart dette var en stor fordel fremfor den gamle metoden å skrive av bøkene for hånd, men metoden hadde en stor ulempe, med det at det var ganske kostbart å lage slike plater av metall, og når den først var laget, så kunne den ikke endres. Da var det bare denne siden som kunne trykkes. Så det ble bare laget plater for de aller mest populære og viktigste bøkene, det vil i praksis si Bibelen.
Gutenbergs oppfinnelse hadde den fordel at den opererte med løse typer. Det vil si, at bokstavene var løse, og kunne settes sammen på trykkeplaten som man ville. Og man kunne endre sammensetningen av bokstaver, når man hadde trykket tilstrekkelige kopier av en bokside. Slik gikk kopieringen langt raskere, langt billigere, og langt mer effektivt. Plutselig var det ikke så vanskelig å masseprodusere bøker lenger, og man fikk en mulighet for langt større spredning av alle typer tekster.
|
De første trykkeriene kom i den tyske byen Mainz, men oppfinnelsen ble snart spredt til andre tyske byer, og videre utover Europa. De aller første eksperimentene med trykking ble gjort på 1440-tallet i Holland, men ordentlige trykkerier som fungerte kom altså i Mainz fra rundt 1450. |
Boktrykkerkunstens betydning
Boktrykkerkunsten ble oppfunnet rundt 1450[ES2] , mens reformasjonen, renessansen og oppdagelsen av den nye verden kom omtrent 50 år senere. Det skal godt gjøres å ikke se sammenhengen her. Det tok sin tid for boktrykkerkunsten å spre seg, og for de ulike land å få sine trykkerier, men når det først var gjort, kunne informasjon utveksles og bøker trykkes i en mengde man ikke hadde kunnet forestille seg tidligere. Det gjorde at nye ideer kunne spre seg raskere, og dette førte til en formiddal vekst i utviklingen av alle typer vitenskap, kunst, filosofi og alt man ellers kunne skrive bøker om. Man kan nesten si det så sterkt som at boktrykkerkunsten var grunnlaget for den moderne verden.
Noen konkrete eksempler
Vi nevner noen konkrete eksempler for boktrykkerkunstens betydning, og velger for naturvitenskapen, for reformasjonen og for spredningen av de gamle, klassiske verkene.
1. Naturvitenskapen
Nokså samtidig med reformasjonen og renessansen får vi et nytt verdensbilde. I stedet for å ha jorden som sentrum, og la himmellegemene bevege seg i buer over himmelen, slik det vitterlig ser ut til, når vi står her nede og ser på, ble det nå sett slik, at det var solen som var sentrum, og jorden gikk rundt den. Dette synet var Kopernikus[ES3] den første som satte frem. Han kunne så enkelt få trykket kopier, som han sendte til de mest fremtredende astromnomer i Europa, som da raskt kunne studere hans ideer, og videreutvikle dem. Det er betegnende at siden grekerne, hadde vår viten om verden stått praktisk talt stille i halvannet tusen år. Så kommer boktrykkerkunsten, og vår viten har ikke stått stille et øyeblikk. Tvert i mot har den vokst med eskalerende fart.
2. Reformasjonen
Et av de grunnleggende prinsippene i Luhers lære var at hver enkelt selv skulle lese sin Bibel, og at forholdet mellom hver enkelt og Gud, ikke trengte å gå gjennom en prest og en kirke. Dette prinsippet hadde vært vanskelig å håndheve, hvis det hadde eksistert så få Bibler som i Middelalderen, og vært så dyrt og vanskelig å produsere dem. Med boktrykkerkunsten kunne Bibelen bli masseprodusert, og den kunne bli masseprodusert på nasjonalspråkene. Boktrykkerkunsten gjorde det også lettere for Luther å spre sine ideer, og sine egne bøker og tekster. Alle områdene som tok til seg protestantismen, trykte villig vekk hans lære. Det er her betegnende at Danmark fikk sitt første trykkeri i 1530, og ble protestantiske i 1536. I alle protestantiske områder ble det opprettet en mengde boktrykkerier, for å spre den nye læren.
Det er også verdt å merke seg at konfirmasjon ble innført i Danmark-Norge i 1536. Her var det viktig med tekster å lese, eller for konfirmanten å få lest opp, og også her var boktrykkerkunsten viktig for at den protestantiske konfirmasjonen i det hele tatt lot seg gjennomføre.
3. Andre typer tekster
Det man var ivrigst på å trykke i starten, var selvsagt bibelske og andre religiøse tekster, som salmer og bønner, men også de gamle klassikerne som Platon og Aristoteles var veldig populære. Det ble trykket bøker i alle fag som på den tiden var populære. Også lovsamlinger, grammatikkbøker og ikke minst oversettelser.
Konklusjon
Betydningen av boktrykkerkunsten er vanskelig å overvurdere. Uten den hadde det vært umulig å få den utviklingen innen kunst, kultur og vitenskap som vi fikk fra omtrent 1500-tallet av. Men når det er sagt, så må vi huske at i den første tiden var bøker fryktelig dyre å trykke, og det var fortsatt de færreste som kunne lese, så et samfunn som vi har det i dag, der hvem som helst kan gå og kjøpe seg en bok i bokhandelen, det er fortsatt langt frem. Bøkene var for de lærde, for bibliotekene, for universitetene og for kirken og de adelige. Den vanlige, fattige bonde hadde ingen interesse av eller forståelse for de mange lærde bøkene som kom. Han hadde fortsatt nok med å overleve.
[ES2]Som for alle oppfinenelser i Europa på denne tiden, lå vi langt etter kineserne, som hadde sin boktrykkerkunst allerede i 1040. En fin lekeside (på engelsk) om kinesisk, tidlig trykkekunst, har dere her: http://big5.cgan.net/english/english/cpg/encontent.htm.
