Dette er mitt forelesningsnotat til læreplanmålet om å diskutere reformasjonens betydning for den økonomiske utviklingen i Europa. Faget er historie og filosofi i den videregående skolen. Skrivet er mer ment som et utgangspunkt, enn et ferdig skrevet foredrag klart til å lese opp. Bilder, tekstbokser og merknader er ikke kommet ordentlig med her på bloggen.
*
|
Inndeling i historiske perioder 500 f. kr – 500 e. kr Klassisk tid, antikken (med slavesamfunn) 500 e. kr – 1500 e. kr Middelalder (med føydal økonomi) 1500 à Moderne tid (med markedsøkonomi) |
IV Renessanse og forklaring
3 Reformasjon og økonomisk utvikling
Mål: Diskutere ulike synspunkter på reformasjonens betydning for den kulturelle og økonomiske utviklingen i Europa
Om dette spørsmålet finner dere mye på disse nettsidene: http://www.europas-historie.net/. Det kan også være interessant å se hvordan den katolske kirke i dag fremstiller protestantene og Martin Luther: http://www.katolsk.no/artikler/katrad5.htm. Det finnes også mange andre fine, norske sider på nettet. Det er bare å søke på Google etter ”Reformasjonen”.
Så til saken…
|
Religiøs inndeling av Europa Sør Katolsk kirke Vest Anglikanske kirke (England) Sentral Kalvinismen (området rundt Sveits) Nord Protestantiske kirke (fra Tyskland og nordover) Øst Ortodoks (gresk og russisk) |
Forrige time diskuterte vi samfunnsforståelsen, og kom litt inn på reformasjonen og religiøse spørsmål i forhold til det. Nå skal vi gå nærmere inn på konsekvensene den nye religiøse retningen fikk for Europa. Læreplanen spør etter kulturell og økonomisk utvikling, men kunne like godt tatt med politisk utvikling, for det er klart at en slik radikal endring av en så stor politisk makt som kirken den gang var, måtte føre til store endringer i det politiske bildet av Europa. Konfliktene ledet til mange kriger, og til ulike kulturer i de forskjellige delene av Europa.
Europas religiøse deling
Den første store delingen foregikk ved det store schisma i 1054, der kristendommen blir delt mellom den østlige ortodokse (i dag gresk ortodoks og russisk ortodoks) og den katolske kirke. Europa øst for Polen og Tsjekkia har i regelen vært ortodoks, det vil si at det slaviske og det greske Europa for det meste bekjenner seg til denne religionen. Etter reformasjonen ble Europa enda mer delt. Vi kan litt forenklet si at vi fikk den katolske kirke i sør, den protestantiske kirke i nord, den engelske kirke i Storbritannia og den kalvinistiske kirke i sentral-Europa[ES1] . Denne inndelingen har hatt mye å si for Europas kultur og de europeiske staters politikk frem til den dag i dag.
Reformasjonens betydning for den kulturelle utviklingen i Europa
Som vi har vært inne på, var all kunst i middelalderen kirkekunst. Det vil si at kunsten var skapt for å tjene Gud, og det ble utelukkende brukt religiøse motiver i maleri og skulptur. De aller, aller fleste praktbygninger var kirker. I renessansen var det omtrent på samme måte, skjønt, man ser en tendens til at motiver fra gresk mytologi blir brukt, og man begynner så smått å male landskap og portretter. Den altoverveiende kunsten var imidlertid fortsatt skapt i den hensikt å tjene Gud, og samtlige store renessansekunstnere har i en betydelig del av sin produksjon gjort bruk av kristne, religiøse motiver.
I reformasjonen er synet på kunsten ganske annerledes. Det var troen alene som gav frelse, og det ble ikke lenger nødvendig med praktfulle kirker for å prise Gud. Tvert i mot ble disse praktkirkene sett på som unødig luksus, et middel det katolske presteskapet brukte for å fremheve seg selv og sin egen makt, og en byrde det ikke var nødvendig for den alminnelige bonde å finansiere. Her er det beste eksempelet å bare se til oss selv i Norge. Våre kirker er i regelen svært enkle. Nordnes kirke som vi har like ved, er for eksempel helt hvit, med helt rene vegger, og inni er det heller ikke særlig mye å se på, og i hvert fall ikke sammenlignet med de overdådige kirkene i katolske Italia og Frankrike. Så vi kan på en måte si at protestantismen var et kulturelt tap, eller at det førte til at det ikke ble produsert så mange praktfulle kunstverk og kirkebygninger. Men når vi vet hvordan mye av dette ble finansiert, er det kanskje på sin plass å si at det er like greit, eller hva mener dere?
Når det gjelder den mer dagligdagse, folkelige kulturen, ble det bibelske ordet ”du skal arbeide på jorden i ditt ansikts sved”, sett på som sentralt. Dette har også litt å si med den beslektede kalvinismen, der hvem som skulle frelses og hvem som skulle gå fortapt var forutbestemt, og man kunne se på dem som skulle frelses at de klarte seg bra i livet. Mange gjorde derfor en ekstra innsats, for på den måten vise at de var frelst.
Reformasjonens betydning for den økonomiske utviklingen i Europa
Her er det mulig å se på flere forskjellige typer økonomi. Vi har for eksempel selve det økonomiske systemet, altså hvordan pengene ble fordelt gjennom skatter og avgifter i samfunnet, det ble svært endret i de protestantiske områdene, hvor kirken ikke lenger kunne kreve avlat og skatter i så stor utsterkning som før. Kirken ble derfor en betydelig mindre økonomisk makt, i de protestantiske områdene. Man kan kanskje se på dette som en styrking av fyrstene, siden kirken og fyrster hadde vært en slags konkurrenter om makten og om bondens penger, men det middelalderske, katolske synet bestod også i at fyrstene var innsatt av Gud, og på en måte bidro protestantismen til en svekkelse av all autoritet, siden frelsen nå var et spørsmål om tro alene. Dette bidro også til en svekkelse av de føydale[ES2] strukturer, og markerte en overgang til et mer moderne, mer kapitalistisk økonomisk system.
Her må vi imidlertid holde tungen bent i munnen. De italienske bystatene var i høyeste grad katolske, og de drev handelsvirksomhet etter kapitalistiske prinsipper, men det er også en kjensgjerning at etter reformasjonen, var det den protestantiske delen av Europa som opplevde best økonomisk utvikling. Dette gjelder England, Tyskland og Nederlandene. Dette har litt å gjøre med at mennesket i protestantismen, i større grad måtte ta ansvar for seg selv, og ikke bare legge sine liv i kirkens hender. Uttrykket om ”å arbeide i sitt ansikts sved,” passer også godt inn her.
Konklusjon
|
Inndelingen av historien etter økonomiske perioder, ble først gjort av filosofen Karl Marx. Han mente all historie viste hvordan den herskende klasse hadde utnyttet underklassen. Først var det slavedriveren som hadde slavedrivere, så var det adelsmenn og godseiere som hadde bønder under seg i det føydale system, og så var det bedriftseierne eller pengefolket som utnyttet arbeiderne i det kapitalistiske system. Etter Marx’ syn, skulle vi til slutt få et sosialistisk – eller kommunistisk – system, der underklassen gjennom revolusjon selv tok makten, og alle eide produksjonsmidlene i fellesskap, og ingen utnyttet noen. Mange av begrepene som her er brukt, og måten å tenke historie på, er rester av Marx’ tenkning. |
Reformasjonen førte til store endringer i den kulturelle og økonomiske utviklingen i Europa. I de protestantiske områdene, fikk man en helt ny måte å se verden på, og den katolske kirken i sør var nødt til å svare på utfordringene, med egne reformer. Kirkemakten ble helt klart svekket over hele Europa. Politisk var konsekvensen nye interesseområder i Europa, med potensielle konflikter som følge av religiøs uenighet i de forskjellige områdene. Dette skulle slå ut i mange kriger utover 15- og 1600-tallet. Kulturelt var konsekvensen at kirkekunsten mistet eller fikk svekket sin betydning. I mange av de protestantiske områdene ble utsmykningen av kirkene skåret ned til et minimum, og også i de katolske områdene ble det mulig med så hard skattlegging av bøndene som det tidligere hadde vært, for å finansiere kirkebygg. Økonomisk ble konsekvensen at en av de viktigste økonomiske maktsentrene i middelalderen, nemlig kirken, mister store deler av sine inntektskilder. Vi får også en overgang fra et føydalistisk til et kapitalistisk økonomisk system. Vi ser det sterkest i de protestantiske områdene, men det gjaldt også for de katolske.
[ES1]Kart er alltid bra. Her har dere et kart som gir oversikten, selv om det er litt utydelig og på engelsk: http://www.lib.utexas.edu/maps/historical/shepherd/europe_rel_situation_1560.jpg.
[ES2]Føydalismen er et ord det er bra om dere har styringen på. Her står utfyllende om den http://no.wikipedia.org/wiki/F%C3%B8ydalisme. En ganske grei definisjon står i avsnitt nummer 2.
