En tur til tannlege og møte på skolen

Først en liten og uskyldig gåte: Hva er likheten mellom å gå til tannlegen og være på møte i skolen?

Jeg var på begge deler i dag. Møtet var et vanlig fellesmøte, eller onsdagsmøte, som vi kaller det, siden vi har det på onsdagene. Slike møter finnes det mange av rundt omkring i Skole-Norge, og mange, mange timer går med til å sitte på sånne møter. Hvis man regner på lærernes timelønn, eller enda bedre, timelønnen til utdannet arbeidskraft, er det riktig mange millioner kroner som blir brukt på å holde oss lærere og lektorer der. Man skulle ventet at møtene derfor er nyttige.

Men lærere og lektorer jeg snakker med rundt omkring der jeg møter dem, er jevnt over enige at det slett ikke er alle møtene som er det. Mange sukker over det samme som jeg, ganske ofte føles disse møtene ganske så meningsløse. I dag gikk det i det vanlige, det var informasjon om forskjellige prosjekter og forskjellige problemer som går igjen i dette skoleåret, og i alle andre skoleår. Prosjektet gjaldt deler av kollegiet, men alle måtte være der og høre på, problemene gjaldt for eksempel databruk i skolen, og at elevene ikke bruker tiden der, til de skal. Dette er noe det skulle gå an å kjenne seg igjen i som et problem, men det er ulikt syn på løsningene på problemet, og dette viste seg som vanlig ganske snart i diskusjonen som fulgte, det gikk i det vante og møtet ble avsluttet uten at noen avgjørelse var tatt. Vi fikk som vanlig også noen avsporinger og hjertesukk fra forskjellige lærere, med forskjellige problemer, og mange av disse sidesporene ble også diskutert lite grann. Det var en 60-70 lærere til stede på møtet, som skulle vare en skoletime, men varte en time og et kvarter.

Jeg forlater vanligvis slike møte mindre motivert enn jeg gikk i dem. Jeg kan finne på å tenke, hva om disse møtene var frivillige, hvor mange ville da kommet på dem? Og hvis ikke så mange ville kommet, hvorfor skal man da ha dem? Ledelsen og administrasjonen på skolene i Hordaland fylkeskommune er svulmet veldig opp etter at den nye avdelingsstrukturen ble innført, eller påtvunget oss, alt hvordan man velger å se det. Det er blitt et ganske stort misforhold mellom informeringsbehovet til ledelsen, og informasjonsbehovet til de ansatte. Og sakene ledelsen gjerne vil informere om, er ikke alltid den de ansatte ønsker å diskutere. En kort beskjed på et skriv, eller en liten samtale til dem det gjelder, det ville ofte være både tilstrekkelig og arbeidsbesparende. For meg ville det til og med virke motiverende.

Etter møtet hadde jeg altså time hos tannlegen. Og på vei bort gledet jeg meg rett og slett, og tok meg i å tenke at jeg jammen foretrekker tannlegetimer fremfor møtetimer. Ja, det var ingen tvil om at jeg var glad for å være ferdig med møtet, og nå kunne gå til tannlegen. Det hører med til historien at jeg ombestemte meg mens tannbehandlingen stod på. Det var fjerning av tannstein, og jeg hadde nok ikke gjort en helt god jobb med tanntråd og tannkjøttbehandling siden forrige tannlegetime, så dette ble riktig så smertefullt. Og jeg foretrekker kjedsomhet fremfor smerte, sånn er nå en gang og jeg.

Men løsningen på gåten skulle være klar. Begge deler er noe man gjerne skulle unngått.

Juleavslutning i kirken?

Det går mot jul, og lærere og elever over hele Norge gleder seg til en god og fortjent ferie. Juleferien pleier også å  markere at skoleåret er halvveis, første termin er nå omtrent ferdig, og det passer seg godt å gjøre noe sammen i hvert fall den siste dagen. Dette er det bred enighet om.

Noen skoler velger å legge denne siste skoledagen til en kirke, gjerne også med en gudstjeneste, og i dagens sekulariserte og multikulturelle samfunn pleier dette å vekke en viss debatt. Så også i år. Man mener at folk som ikke er kristne, skal få slippe å gå i kirken, ingen skal bli påtvunget en religion, ingen religion skal ha forrang. I år har humanetisk ungdom til og med varslet at de vil dele ut ørepropper på trappene, så elevene skal slippe å høre hva som i kirken blir sagt.

Jeg vet ikke om jeg er helt enig i at dette er noe sælig tolerant. Det er farlig å mene noe om dette. Kirken, som en gang var en maktfaktor, har nå blitt en prygelknabe, og det er ikke lenger så lett å ta parti med kirken, og samtidig bevare sitt gode navn og rykte. Jeg tror jeg tar sjansen, stikker hodet forsiktig frem (så mange er det da ikke som leser denne bloggen), og mener at det må få gå  at noen skoler i det kristne landet Norge, velger å bruke den siste skoledagen før jul – i kirken.

Det skriver jeg, fordi jeg tror ikke det er mulig å få finne noen livsnøytral avslutning, hvis avslutningen skal være felles. Det er jo for noen viktig å gå i kirken, og det er ikke så unaturlig, når det fortsatt er Jesu’ fødsel vi feirer julen for, om vi er aldri så humanistiske, alternative eller hva vi nå er. Og selv om vi ikke tror på denne fødselen, ikke tror Jesus var verdens frelser og ble født som vi feirer at han ble det, så skulle det ikke være så farlig å høre hva de som tror på det har å si, denne ene dagen. Jeg mener det er dette som er toleranse.

Den aggressive toleransen med å gå i kirken med ørepropper mener jeg er dum. Det samme mener jeg om den voldsomme frykten for å høre om en religion eller livsfilosofi eller verdier andre enn de man har selv, og frykten for å høre juleevangeliet opplest, når det nå en gang er juleevangeliet man feirer. Enten man tror på det eller ikke.

Renessanse og forklaring – Boktrykkerkunstens betydning

Dette er mitt forelesningsnotat til læreplanmålet om å gi eksempler på boktrykkerkunstens betydning for spredningen av ideer i Europa. Faget er historie og filosofi i den videregående skolen. Skrivet er mer ment som et utgangspunkt, enn et ferdig skrevet foredrag klart til å lese opp. Bilder, tekstbokser og merknader kommer som vanlig ikke ordentlig med.

*

IV Renessanse og forklaring

4 Boktrykkerkunstens betydning

 

 

Mål: Gi eksempler på boktrykkerkunstens betydning for spredning av historieskriving, ideer og kunnskap.

 

Til dette punktet kommer utkastet til læreboken godt med.

http://historieogfilosofi.cappelen.no/binfil/download.php?did=29939

 

Når opplyste folk skal si hva som er historiens viktigste oppfinnelse, er det noen som pleier å gå igjen. Det ene er hjulet, det andre er alfabetet og det tredje er boktrykkerkunsten. Vi skal i denne forelesningen gjøre rede for hvorfor denne oppfinnelsen er så betydningsfull, og hvilken konkret betydning den fikk i tiden like etter den ble introdusert i Europa av tyskeren

Johan Gutenberg[ES1] 

 

Hva er boktrykkerkunsten

Frem til boktrykkerkunsten kom, ble alle bøker skrevet for hånd. Det gjelder ikke bare originalen som forfatteren skrev, men hver eneste kopi som ble laget. For tykke bøker kunne det ta dagevis for en kopist å skrive av en bok, og sjansene for at han skulle gjøre noen glipper eller droppe noen linjer her og der, var alltid til stede. Bøker var derfor noe svært verdifullt, og noe det var svært vanskelig å få spredt i store opplag.

            Boktrykkerkunsten ble som de fleste andre oppfinnelser oppfunnet litt og litt. Den første typen boktrykkerkunst, var å lage faste plater for hver bokside, og så kunne man bare dyppe platene i blekk, og presse dem mot et papir, og man hadde i ordets rette forstand fått trykket en side. Det var klart dette var en stor fordel fremfor den gamle metoden å skrive av bøkene for hånd, men metoden hadde en stor ulempe, med det at det var ganske kostbart å lage slike plater av metall, og når den først var laget, så kunne den ikke endres. Da var det bare denne siden som kunne trykkes. Så det ble bare laget plater for de aller mest populære og viktigste bøkene, det vil i praksis si Bibelen.

            Gutenbergs oppfinnelse hadde den fordel at den opererte med løse typer. Det vil si, at bokstavene var løse, og kunne settes sammen på trykkeplaten som man ville. Og man kunne endre sammensetningen av bokstaver, når man hadde trykket tilstrekkelige kopier av en bokside. Slik gikk kopieringen langt raskere, langt billigere, og langt mer effektivt. Plutselig var det ikke så vanskelig å masseprodusere bøker lenger, og man fikk en mulighet for langt større spredning av alle typer tekster.

De første trykkeriene kom i den tyske byen Mainz, men oppfinnelsen ble snart spredt til andre tyske byer, og videre utover Europa. De aller første eksperimentene med trykking ble gjort på 1440-tallet i Holland, men ordentlige trykkerier som fungerte kom altså i Mainz fra rundt 1450.

Boktrykkerkunstens betydning

Boktrykkerkunsten ble oppfunnet rundt 1450[ES2] , mens reformasjonen, renessansen og oppdagelsen av den nye verden kom omtrent 50 år senere. Det skal godt gjøres å ikke se sammenhengen her. Det tok sin tid for boktrykkerkunsten å spre seg, og for de ulike land å få sine trykkerier, men når det først var gjort, kunne informasjon utveksles og bøker trykkes i en mengde man ikke hadde kunnet forestille seg tidligere. Det gjorde at nye ideer kunne spre seg raskere, og dette førte til en formiddal vekst i utviklingen av alle typer vitenskap, kunst, filosofi og alt man ellers kunne skrive bøker om. Man kan nesten si det så sterkt som at boktrykkerkunsten var grunnlaget for den moderne verden.

 

Noen konkrete eksempler

Vi nevner noen konkrete eksempler for boktrykkerkunstens betydning, og velger for naturvitenskapen, for reformasjonen og for spredningen av de gamle, klassiske verkene.

 

1. Naturvitenskapen

Nokså samtidig med reformasjonen og renessansen får vi et nytt verdensbilde. I stedet for å ha jorden som sentrum, og la himmellegemene bevege seg i buer over himmelen, slik det vitterlig ser ut til, når vi står her nede og ser på, ble det nå sett slik, at det var solen som var sentrum, og jorden gikk rundt den. Dette synet var Kopernikus[ES3]  den første som satte frem. Han kunne så enkelt få trykket kopier, som han sendte til de mest fremtredende astromnomer i Europa, som da raskt kunne studere hans ideer, og videreutvikle dem. Det er betegnende at siden grekerne, hadde vår viten om verden stått praktisk talt stille i halvannet tusen år. Så kommer boktrykkerkunsten, og vår viten har ikke stått stille et øyeblikk. Tvert i mot har den vokst med eskalerende fart.

 

2. Reformasjonen

Et av de grunnleggende prinsippene i Luhers lære var at hver enkelt selv skulle lese sin Bibel, og at forholdet mellom hver enkelt og Gud, ikke trengte å gå gjennom en prest og en kirke. Dette prinsippet hadde vært vanskelig å håndheve, hvis det hadde eksistert så få Bibler som i Middelalderen, og vært så dyrt og vanskelig å produsere dem. Med boktrykkerkunsten kunne Bibelen bli masseprodusert, og den kunne bli masseprodusert på nasjonalspråkene. Boktrykkerkunsten gjorde det også lettere for Luther å spre sine ideer, og sine egne bøker og tekster. Alle områdene som tok til seg protestantismen, trykte villig vekk hans lære. Det er her betegnende at Danmark fikk sitt første trykkeri i 1530, og ble protestantiske i 1536. I alle protestantiske områder ble det opprettet en mengde boktrykkerier, for å spre den nye læren.

            Det er også verdt å merke seg at konfirmasjon ble innført i Danmark-Norge i 1536. Her var det viktig med tekster å lese, eller for konfirmanten å få lest opp, og også her var boktrykkerkunsten viktig for at den protestantiske konfirmasjonen i det hele tatt lot seg gjennomføre.

 

3. Andre typer tekster

Det man var ivrigst på å trykke i starten, var selvsagt bibelske og andre religiøse tekster, som salmer og bønner, men også de gamle klassikerne som Platon og Aristoteles var veldig populære. Det ble trykket bøker i alle fag som på den tiden var populære. Også lovsamlinger, grammatikkbøker og ikke minst oversettelser.

 

Konklusjon

Betydningen av boktrykkerkunsten er vanskelig å overvurdere. Uten den hadde det vært umulig å få den utviklingen innen kunst, kultur og vitenskap som vi fikk fra omtrent 1500-tallet av. Men når det er sagt, så må vi huske at i den første tiden var bøker fryktelig dyre å trykke, og det var fortsatt de færreste som kunne lese, så et samfunn som vi har det i dag, der hvem som helst kan gå og kjøpe seg en bok i bokhandelen, det er fortsatt langt frem. Bøkene var for de lærde, for bibliotekene, for universitetene og for kirken og de adelige. Den vanlige, fattige bonde hadde ingen interesse av eller forståelse for de mange lærde bøkene som kom. Han hadde fortsatt nok med å overleve.

 

---

 [ES1]Tyskeren Johan Gutenberg (ca. 1390-1468).

 

 [ES2]Som for alle oppfinenelser i Europa på denne tiden, lå vi langt etter kineserne, som hadde sin boktrykkerkunst allerede i 1040. En fin lekeside (på engelsk) om kinesisk, tidlig trykkekunst, har dere her: http://big5.cgan.net/english/english/cpg/encontent.htm.

 [ES3]Nikolas Copernicus (1473-1543).

Renessanse og forklaring – Reformasjon og økonomisk utvikling

Dette er mitt forelesningsnotat til læreplanmålet om å diskutere reformasjonens betydning for den økonomiske utviklingen i Europa. Faget er historie og filosofi i den videregående skolen. Skrivet er mer ment som et utgangspunkt, enn et ferdig skrevet foredrag klart til å lese opp. Bilder, tekstbokser og merknader er ikke kommet ordentlig med her på bloggen.

*

Inndeling i historiske perioder 500 f. kr – 500 e. kr               Klassisk tid, antikken (med slavesamfunn) 500 e. kr – 1500 e. kr            Middelalder (med føydal økonomi) 1500 à                                  Moderne tid (med markedsøkonomi)

IV Renessanse og forklaring

3 Reformasjon og økonomisk utvikling

 

Mål: Diskutere ulike synspunkter på reformasjonens betydning for den kulturelle og økonomiske utviklingen i Europa

 

Om dette spørsmålet finner dere mye på disse nettsidene: http://www.europas-historie.net/.  Det kan også være interessant å se hvordan den katolske kirke i dag fremstiller protestantene og Martin Luther: http://www.katolsk.no/artikler/katrad5.htm. Det finnes også mange andre fine, norske sider på nettet. Det er bare å søke på Google etter ”Reformasjonen”.

 

Så til saken…

Religiøs inndeling av Europa Sør          Katolsk kirke Vest        Anglikanske kirke (England) Sentral   Kalvinismen (området rundt Sveits) Nord       Protestantiske kirke (fra Tyskland og nordover) Øst         Ortodoks (gresk og russisk)

 

Forrige time diskuterte vi samfunnsforståelsen, og kom litt inn på reformasjonen og religiøse spørsmål i forhold til det. Nå skal vi gå nærmere inn på konsekvensene den nye religiøse retningen fikk for Europa. Læreplanen spør etter kulturell og økonomisk utvikling, men kunne like godt tatt med politisk utvikling, for det er klart at en slik radikal endring av en så stor politisk makt som kirken den gang var, måtte føre til store endringer i det politiske bildet av Europa. Konfliktene ledet til mange kriger, og til ulike kulturer i de forskjellige delene av Europa.

 

Europas religiøse deling

Den første store delingen foregikk ved det store schisma i 1054, der kristendommen blir delt mellom den østlige ortodokse (i dag gresk ortodoks og russisk ortodoks) og den katolske kirke. Europa øst for Polen og Tsjekkia har i regelen vært ortodoks, det vil si at det slaviske og det greske Europa for det meste bekjenner seg til denne religionen. Etter reformasjonen ble Europa enda mer delt. Vi kan litt forenklet si at vi fikk den katolske kirke i sør, den protestantiske kirke i nord, den engelske kirke i Storbritannia og den kalvinistiske kirke i sentral-Europa[ES1] . Denne inndelingen har hatt mye å si for Europas kultur og de europeiske staters politikk frem til den dag i dag.

 

Reformasjonens betydning for den kulturelle utviklingen i Europa

Som vi har vært inne på, var all kunst i middelalderen kirkekunst. Det vil si at kunsten var skapt for å tjene Gud, og det ble utelukkende brukt religiøse motiver i maleri og skulptur. De aller, aller fleste praktbygninger var kirker. I renessansen var det omtrent på samme måte, skjønt, man ser en tendens til at motiver fra gresk mytologi blir brukt, og man begynner så smått å male landskap og portretter. Den altoverveiende kunsten var imidlertid fortsatt skapt i den hensikt å tjene Gud, og samtlige store renessansekunstnere har i en betydelig del av sin produksjon gjort bruk av kristne, religiøse motiver.

            I reformasjonen er synet på kunsten ganske annerledes. Det var troen alene som gav frelse, og det ble ikke lenger nødvendig med praktfulle kirker for å prise Gud. Tvert i mot ble disse praktkirkene sett på som unødig luksus, et middel det katolske presteskapet brukte for å fremheve seg selv og sin egen makt, og en byrde det ikke var nødvendig for den alminnelige bonde å finansiere. Her er det beste eksempelet å bare se til oss selv i Norge. Våre kirker er i regelen svært enkle. Nordnes kirke som vi har like ved, er for eksempel helt hvit, med helt rene vegger, og inni er det heller ikke særlig mye å se på, og i hvert fall ikke sammenlignet med de overdådige kirkene i katolske Italia og Frankrike. Så vi kan på en måte si at protestantismen var et kulturelt tap, eller at det førte til at det ikke ble produsert så mange praktfulle kunstverk og kirkebygninger. Men når vi vet hvordan mye av dette ble finansiert, er det kanskje på sin plass å si at det er like greit, eller hva mener dere?

            Når det gjelder den mer dagligdagse, folkelige kulturen, ble det bibelske ordet ”du skal arbeide på jorden i ditt ansikts sved”, sett på som sentralt. Dette har også litt å si med den beslektede kalvinismen, der hvem som skulle frelses og hvem som skulle gå fortapt var forutbestemt, og man kunne se på dem som skulle frelses at de klarte seg bra i livet. Mange gjorde derfor en ekstra innsats, for på den måten vise at de var frelst.

 

Reformasjonens betydning for den økonomiske utviklingen i Europa

Her er det mulig å se på flere forskjellige typer økonomi. Vi har for eksempel selve det økonomiske systemet, altså hvordan pengene ble fordelt gjennom skatter og avgifter i samfunnet, det ble svært endret i de protestantiske områdene, hvor kirken ikke lenger kunne kreve avlat og skatter i så stor utsterkning som før. Kirken ble derfor en betydelig mindre økonomisk makt, i de protestantiske områdene. Man kan kanskje se på dette som en styrking av fyrstene, siden kirken og fyrster hadde vært en slags konkurrenter om makten og om bondens penger, men det middelalderske, katolske synet bestod også i at fyrstene var innsatt av Gud, og på en måte bidro protestantismen til en svekkelse av all autoritet, siden frelsen nå var et spørsmål om tro alene. Dette bidro også til en svekkelse av de føydale[ES2]  strukturer, og markerte en overgang til et mer moderne, mer kapitalistisk økonomisk system.

            Her må vi imidlertid holde tungen bent i munnen. De italienske bystatene var i høyeste grad katolske, og de drev handelsvirksomhet etter kapitalistiske prinsipper, men det er også en kjensgjerning at etter reformasjonen, var det den protestantiske delen av Europa som opplevde best økonomisk utvikling. Dette gjelder England, Tyskland og Nederlandene. Dette har litt å gjøre med at mennesket i protestantismen, i større grad måtte ta ansvar for seg selv, og ikke bare legge sine liv i kirkens hender. Uttrykket om ”å arbeide i sitt ansikts sved,” passer også godt inn her.

 

Konklusjon

Inndelingen av historien etter økonomiske perioder, ble først gjort av filosofen Karl Marx. Han mente all historie viste hvordan den herskende klasse hadde utnyttet underklassen. Først var det slavedriveren som hadde slavedrivere, så var det adelsmenn og godseiere som hadde bønder under seg i det føydale system, og så var det bedriftseierne eller pengefolket som utnyttet arbeiderne i det kapitalistiske system. Etter Marx’ syn, skulle vi til slutt få et sosialistisk – eller kommunistisk – system, der underklassen gjennom revolusjon selv tok makten, og alle eide produksjonsmidlene i fellesskap, og ingen utnyttet noen. Mange av begrepene som her er brukt, og måten å tenke historie på, er rester av Marx’ tenkning.

Reformasjonen førte til store endringer i den kulturelle og økonomiske utviklingen i Europa. I de protestantiske områdene, fikk man en helt ny måte å se verden på, og den katolske kirken i sør var nødt til å svare på utfordringene, med egne reformer. Kirkemakten ble helt klart svekket over hele Europa. Politisk var konsekvensen nye interesseområder i Europa, med potensielle konflikter som følge av religiøs uenighet i de forskjellige områdene. Dette skulle slå ut i mange kriger utover 15- og 1600-tallet. Kulturelt var konsekvensen at kirkekunsten mistet eller fikk svekket sin betydning. I mange av de protestantiske områdene ble utsmykningen av kirkene skåret ned til et minimum, og også i de katolske områdene ble det mulig med så hard skattlegging av bøndene som det tidligere hadde vært, for å finansiere kirkebygg. Økonomisk ble konsekvensen at en av de viktigste økonomiske maktsentrene i middelalderen, nemlig kirken, mister store deler av sine inntektskilder. Vi får også en overgang fra et føydalistisk til et kapitalistisk økonomisk system. Vi ser det sterkest i de protestantiske områdene, men det gjaldt også for de katolske.

 

 

---

 

 [ES1]Kart er alltid bra. Her har dere et kart som gir oversikten, selv om det er litt utydelig og på engelsk: http://www.lib.utexas.edu/maps/historical/shepherd/europe_rel_situation_1560.jpg.

 [ES2]Føydalismen er et ord det er bra om dere har styringen på. Her står utfyllende om den http://no.wikipedia.org/wiki/F%C3%B8ydalisme. En ganske grei definisjon står i avsnitt nummer 2.

 

Renessanse og forklaring – Stat og samfunn

Dette er mitt forelesningsnotat til læreplanmålet om å gjøre rede for samfunnsforståelsen i renessansen, og diskutere hvilke faktorer som påvirket sentrale tenkeres oppfatning av stat og samfunn. Forelesningen er som vanlig ufullstendig, og er mest ment som et utgangspunkt å snakke ut i fra. Bilder, tekstbokser og merknader er ikke kommet ordentlig med her på bloggen.

*

IV Renessanse og forklaring

2 Om samfunnsforståelsen i renessansen

 

Mål: Gjøre rede for samfunnsforståelsen i renessansen og diskutere hvilke faktorer som påvirket sentrale tenkeres oppfatning om stat og samfunn.

 

I dette spørsmålet må vi skille mellom de ulike delene av Europa. Italia var organisert i frie bystater, mens resten av Europa fortsatt levde under føydalismen. Vi må også være oppmerksomme på forholdet mellom religion og politikk, som på den tiden var mye tettere enn det er i dag.

 

Religiøse tenkere

Vi har tidligere vært inne på at i middelalderen stod kirken veldig sterkt. Den katolske kirke med paven som overhode forvaltet Guds ord, og det var forbundet med grusomme straffer og evig fortapelse å sette seg opp mot det kirken mente. I tiden frem mot renessansen begynte man så smått å stille spørsmål ved den katolske kirkes forvaltning av Guds ord. Det var dem som mente at motivet for mange prester ikke var å tjene Gud, men heller å tjene seg selv ved å skaffe seg ære, makt og rikdommer.

            Den første som åpent satte seg opp det katolske kirkesynet var tsjekkeren Jan Hus[ES1] . Han utdannet seg til prest ved universitetet i Praha, og reagerte på at all gudstjeneste skulle foregå på latin, et språk folket ikke forsto. Han reagerte også på avlaten kirken kunne samle inn for folks synder, og mente pengene var blitt viktigere enn forsoningen og tilgivelsen for synden. I disse og mange lignende spørsmål hadde Hus meninger som minner om dem Luther setter frem drøye hundre år senere, men på Hus’ tid var tiden ikke riktig moden, og han endte sitt liv ved å bli først bannlyst, siden brent på bålet for kjetteri og vranglære. Les mer om Hus her: http://no.wikipedia.org/wiki/Jan_Hus.

            John Calvin (1509-1564) var en annen religiøs reformator. Tankene hans bygger på protestantismen, men han la større vekt enn Luther (og Hus) på predestinasjonen. Det vil si at spørsmålet om frelse eller fortapelse er forutbestemt av Gud allerede ved fødselen, og det er ingenting mennesket kan gjøre fra eller til for å endre på dette. Begrunnelsen hans var at en allmektig Gud som vet alt, også må vite alt om fremtiden, og derfor vet hvilken vei alle skal gå. Dette synet var selvsagt en trussel mot den katolske kirke. For hvis frelse og straff var bestemt på forhånd, ville avlatene være uten verdi. Denne troen innen kristendommen har fått navnet Kalvinismen, og den stod sterkt i sentral-Europa, i området rundt Sveits, hvor Calvin virket.

            Martin Luther[ES2]  er mer kjent for oss. Det er han som er selve grunnleggeren av den protestantiske kirke, kirken vi i Norge den dag i dag bekjenner oss til. Sentralt i hans lære er at mennesket blir frelst ved tro alene, og at den katolske kirkes læresetninger ikke hadde grunnlag i Bibelen. I områder som tok til seg Luthers lære og ble protestantiske, mistet den katolske kirke i praksis all makt. Europa ble religiøst delt, med protestantisme i nord og katolisisme i sør. Denne hendelsen blir kalt reformasjonen. Luther er godt behandlet på norsk wikipedia. http://no.wikipedia.org/wiki/Martin_Luther.

 

Samfunnsvitere og filosofer

Av Machiavelli, Bacon og Montaigne er Machiavelli den suverent mest viktige.

 

Machiavelli

Jeg har tidligere vært veldig positiv til de italienske bystater og det republikanske styresettet. Men et demokratisk styre har også sine svakheter, spesielt i krisetider, hvor det kan være nødvendig å vise handlekraft. Når fienden truer, nytter det ikke med avstemninger og vingling frem og tilbake, da må man slå fienden tilbake eller gå under. Selv om Firenze blomstret som ingen andre byer i senmiddelalderen og renessansen, så hadde byen betydelige indre problemer. Sentralt her står konflikten mellom de pavevennlige Guelferne og de keiservennlige Gobelinerne, som senere ble til konflikt innad blant guelferne da Gobelinerne var slått. Fra cirka 1500-tallet ble flere av de italienske bystatene herjet eller erobret av fyrster nordfra. Dette siste skjedde i Machiavellis levetid, og det er i lys av det vi må lese hans verk.

Hva mener dere? Norge har i dag statsreligion, og kommer derfor i konflikt i spørsmål om kvinnelige prester og homofile prester. Kirkens syn bryter med norsk lov som ikke tillater diskriminering, men kirken skal kanskje bygge mer på Bibelens lover enn på Norges lover? Er det riktig eller galt å ha religionen inn under statsstyringen?

Hva mener dere? Har Machiavelli rett, eller har han ikke det? Finner dere eksempler på statsledere som har dratt fordel av å styre etter Machiavellis prinsipper? Finner dere eksempler i deres eget liv, der folk som har vært uærlige og brutt avtaler og slikt noe, har oppnådd fordeler fremfor folk som har oppført seg korrekt? Kan slike ting på noen måte forsvares?

            Hovedtanken i Machiavellis hovedverk Il Principe (eller fyrsten på norsk) er at politikken må være helt atskilt fra religion og moral. Det første, altså at politikken må være atskilt fra religionen, er lett å forstå at han mente, på bakgrunn av alle problemene hans Firenze hadde hatt som følge av pavespørsmålet. Ved å ha religion som en ting, og politikken som en helt annen ting, ville disse problemene være unngått. Det andre, altså at statslederen ikke må være bundet av moral, har også sammenheng med urolighetene i Firenze i Machiavellis levetid. Ved å være bundet av moralske lover, reduserer fyrstene sin handlekraft. Dette er selvsagt et meget kynisk standpunkt, men Machiavelli argumenterer godt for seg, og det er også lett å peke på tilfeller dere statsledere uten moralske skrupler, har hatt fordel overfor statsledere som må ta hensyn til hva som er rett og galt hele tiden. I følge Machiavelli er en stats ve og vel så viktig, at det må være overordnet moralsk korrekt oppførsel.

 

 

Montaigne og Bacon

Disse to tenkerne er litt vanskeligere tilgjengelig enn Machiavelli, og de fikk heller ikke så stor direkte betydning. Montaigne har større betydning i litteraturhistorien enn filosofihistorien, fordi han med sine essays fant en helt ny måte å skrive på. Sentralt er den subjektive mening, fremfor den objektive sannhet. Her passer Montaigne godt inn i renessansens humanisme, med troen på mennesket og menneskets muligheter. Francis Bacon[ES3]  (1561-1626) passer godt inn i renessansemennesket som tusenkunstner. Han utmerket seg innen politikk, vitenskap og filosofi, og arbeidet aktivt innenfor alle felt.

 

Konklusjon

Samfunnsforståelsen gikk gjennom en radikal endring i renessansen. Den viktigste endringen skjer på det religiøse området, der Nord-Europa regelrett bryter med den katolske kirke og går over til protestantismen. Dypest sett kan vi si at reformene mot kirken gikk på det at mennesket skulle få lov til å tenke selv, og ikke blindt adlyde de kirkelige autoriteter. Slik passer endringene godt inn i renessansens humanisme. For samfunnsforståelsen utenom religionen, kommer også inn at det er mulig å diskutere hvordan makten skal være. Makten blir ikke tatt for selvsagt, og dyktige tenkere diskuterer i skrifter hvordan konger og fyrster best skal forvalte makten de har. Mest betydningsfull i denne diskusjonen var italieneren Machiavelli, men hans autoritære syn, bryter egentlig litt med renessansens idealer om det frie mennesket med alle muligheter.

---

 [ES1]Jan Huus (1369-1415) Statue på gamlebyens plass i Praha.

 

 [ES2]Martin Luther (1483-1546)

 

 [ES3]Francis Bacon

 

Vanlig Bacon

Renessanse og forklaring – Sammenhengen mellom økonomi og kultur

 

Dette er mitt forelesningsnotat til læreplanmålet om å drøfte sammenhengen mellom den økonomiske utvikligen i renessansen, og utviklingen i kunst og kultur og vitenskap. Faget er historie og filosofi i den videregående skolen. Som vanlig er dette mer ment som et utgangspunkt til en undervisningstime, enn et foredrag å lese opp. Bilder og tekstbokser jeg legger ved for elevene, kommer ikke ordentlig med her.

*

 

IV Renessanse og forklaring

1 Sammenheng mellom økonomi og kunst

 

Mål: Drøfte sammenhengen mellom den økonomiske utviklingen og utviklingen av kunst, vitenskap og filosofi i renessansen.

 

I dette målet ligger det mange element. Vi må se på den økonomiske utviklingen, og vi må se på denne utviklingen i forskjellige deler av Europa. Vi må deretter se på utviklingen av kunst, vitenskap og filosofi, og også dette i forskjellige deler av Europa. Og så må vi se om det er noen sammenheng.

 

Den økonomiske utviklingen i renessansen

Vi har tidligere vært tydelige på at middelalderen var en perioden med mye stagnasjon i Europa. Det var lite økonomisk og kulturell aktivitet, både sammenlignet med perioden som kom før (antikken) og perioden som kom etter (renessansen). Som vi har nevnt, var størstedelen av Europa et føydalsamfunn, der adelen ble rik på å eie jord og la bøndene sine arbeide på den. Jorden gikk i arv, og det var lite og ingenting av kjøp og salg.

            Endringen kom først i Italia, der man i stedet for å organisere samfunnet etter de føydale prinsippene, organiserte seg i såkalte bystater etter gammelt, gresk mønster. Der kunne finansfyrstene slå seg opp på handel med det fjerne Østen. De hadde også interesse av et mest mulig effektivt finanssystem, og utviklet bankvesen og andre ordninger for finansieringen. Metodene deres ble kopiert av Hanseatene, og av nederlandene. Det er derfor mange finansuttrykk opprinnelig er italienske. De oppstod i denne perioden.

            Italienerne var altså best i å organisere handelen, de hadde det beste systemet og handlet med de mest verdifulle varene. Derfor ble de også suverent rikest. Hva skulle de så bruke pengene til? Vi skal ikke spekulere for mye i motivene deres. Kanskje ønsket de å få seg et navn, kanskje var de oppriktig interessert i kunst og kultur. I hvert fall gav de store summer til kunstnere til å bygge plassene deres, og utsmykke dem med malerier og skulpturer. De ulike familiene konkurrerte med hverandre, og slik ble den rikeste kunstperioden i historien finansiert.

 

Medicifamilien Den rikeste og mest betydningsfulle av alle de italienske storfamiliene, er familien Medici fra Firenze. Den første av de store Mediciene var Cosimo den eldre. Han samlet alle Firenzes banker på sin hånd, og kontrollerte dermed økonomien i den søkkrike italienske bystaten. Pengene og posisjonene gikk i arv gjennom generasjonene. Særlig de tidlige Medicene var opptatt av at pengene skulle bli brukt på storslagen kunst, og familien finansierte alle de store italienske renessansekunstnerne. Hans sønn, Lorenzo den store (bildet), hadde navn som Michelangelo og DaVinci som klienter. Den økonomiske makten gav også politisk makt, først i Firenze, så i større områder.

Utvikling av kunst

I denne perioden oppstod all stor kunst i Italia. Den dag i dag er to tredjedeler av verdens kunstskatter i Italia, og utenfor Italia er store deler av kunsten som finnes, enten laget i Italia eller laget av italienske kunstnere. I renessansen var den italienske dominansen på det største. Den spredde seg utover Europa, men bortsett fra i nederlandene, var det få som klarte å kopiere den italienske kunsten. Men det symptomatisk at da den italienske kunsten spredte seg til resten av Europa, så var det nettopp de rike nederlenderne som best klarte å ta til seg og videreutvikle de italienske teknikkene.

 

 

Utvikling av vitenskap

På prosjektet deres nevner jeg fem navn under vitenskap. Copernicus og Kepler er fra Polen, Tycho Brahe fra Danmark, mens Gallilei og Bruno er fra Italia. Også i vitenskapen lå Italienerne helt fremst, men her var ikke dominansen så total som i kunsten. Språket som ble brukt i all vitenskapelig kommunikasjon, var latin, som henger sammen med italiensk omtrent sånn som norrønt henger sammen med norsk. Polen var tidlig ute med å få et eget universitet (Krakow 1364), og det var her Copernicus fikk sin utdannelse. Men de tidligste universitetene i Italia ble opprettet fleree hundre år tidligere, så også her var italienerne lengst fremme. Universitetene i Nord-Europa var finansiert av konger. Universitetene i Italia av byene selv.

 

Utvikling av filosofi

Renessansen hadde ikke så mange utpregede filosofer, slik vi kjenner dem fra antikken og fra senere perioder. Det er bedre å snakke om skribenter og tenkere. Sentralt i renessansens tenking, står oppmerksomheten på menneskets og menneskets muligheter. I middelalderen var som en selvfølge alt som foregikk i naturen og hendte i historien direkte styrt av en allmektig Gud, alt var et uttrykk for Guds vilje. Det var ingenting som skjedde utenfor Guds vilje i renessansen heller, men det ble nå lov til å stille spørsmål ved hva Guds vilje egentlig var, og det ble også erkjent at også mennesket hadde vilje og muligheter til å påvirke sitt eget liv og sin egen historie.

            En del religiøse tenkere passer fint inn i denne historien. Den katolske kirke som den var i middelalderen, var omtrent like allmektig som Gud selv. Det var ingen som kunne si i mot den, det paven sa, var lov, og folk som syndet, hadde ingen annen mulighet for å slippe fortapelsen, enn å betale avlat til kirken. Det var problematisk, for kirken tjente seg søkkrik på dette. Og det er noe å tenke på, at mange av Europas flotte kirker er finansiert av fattige bønder. En del tenkere opponerte mot dette. Først Jan Huus i Praha, som oversatte Bibelen til tsjekkisk og laget sanger på menighetens eget språk. Han ble brent på bålet. Martin Luther hadde større slagkraft, men mange av hans meninger sammenfaller med Huus’. Det er Luther som grunnlegger den protestantiske retningen, som også er den kirketroen vi har i Norge den dag i dag.

            Vi må også ha litt om samfunnstenkerne. Der er den suverent mest kjente italieneren Machiavelli. Han skriver i verket sitt ”Il Principe”, som betyr ”Prinsen” (men også ”den første” – er ikke det et flott ord for prins!), og her tar han til orde for at staten må ha sterke ledere som ikke viser. Vi kommer nærmere inn på Machiavelli i den neste forelesningen.

 

Sammenheng økonomisk utvikling og kultur

Ut i fra hva jeg har skrevet, ser vi sammenhengen helt tydelig. Italia var rikest økonomisk, og var også dominerende innen kunst og kultur. Slik har det vært gjennom hele verdenshistorien. Den makt som har dominert på et område, har også dominert innen alle de andre. Er det ikke sånn fortsatt i dag?

 

Arbeidsoppgaver:

1. Hva er egentlig en bank? Hvilke oppgaver har banken, og hvordan er bankene organisert? Hvordan var dette i senmiddelalderen og renessansen, og i dag?

2. Hva er egentlig et universitet? Hvilke oppgaver har universitetet, og hvordan er det organisert? Hvordan var dette i senmiddelalderen og renessansen, og i dag?

 

Søk på bank (eller bankvesen) og universitet for å finne svaret. Bruk gjerne engelske sider.