Antikken og samtalen – Fremveksten av demokratiske ideer i de greske bystater

II Antikken og samtalen

Fremveksten av demokratiske ideer i greske bystater

 

Mål: Analysere fremveksten av demokratiske ideer i greske bystater.

 

Først må vi definere begrepene. Demokrati betyr folkestyre, og de greske demokratiene er de første i verdenshistorien. Hver borger hadde stemmerett, og for å bli borger, måtte man være over 25 år og eie jord. En bystat – eller polisstat, av det greske ordet for by: polis – er en by som fungerer som en stat. Den består vanligvis av en urban kjerne, med jordbruksområder rundt. I oldtiden og middelalderen fantes mange bystater, mens vi i dag har Monaco, San Marino og Singapore som eksempler på moderne, frie bystater.

            Vi skal nå gå grundigere inn på hva det er, og hvordan systemet med de greske polisstatene fungerte.

 

Byenes funksjon

Byene har tradisjonelt vært økonomiske, administrative, militære og kulturelle sentrum. Dette er også de fire hovedfunksjonene for en by. Økonomisk var det i byene markedsplassene var, og kjøpmennene bodde. Det var dit man måtte reise for å omsette varer. Administrativt og militært er det lettere å holde kontroll over en stor befolkning samlet i byer, enn spredd over store områder på landsbygden. Fra byene kunne man også kontrollere områdene rundt. Så det var på alle måter en stor fordel å ha store byer, med en stor befolkning. Til alle tider har rikene med de største byene, også vært de mektigste. Problemet var at folk som bodde i byene, ikke produserte sin egen mat. Derfor var det nødvendig med gode landbruksområder i tilknytning til byene, og effektiv transport og fordeling av matvarene.

Altså: En by representerer økonomisk[ES1] , administrativ, militær og kulturell[ES2]  makt.

 

Det var vanlig i oldtiden å la byene i stor grad administrere seg selv, siden det var vanskelig å opprettholde god kommunikasjon over store avstander. Grekerne gikk imidlertid lenger, ved å gi byene sine helt uavhengig noen sentralmakt, noe vi skal se nærmere på hvordan fungerterte etter at vi kort har sett på hvordan romerne administrerte byene sine.

 

Romerriket

Byene i Roma hadde utstrakt grad av selvstyre. De var også administrative sentrum for en region. Dette gav romerriket et effektivt styre, og befolkningen i byene var også mer fornøyde når de kunne føle seg mer eller mindre frie. Riktignok måtte de betale skatter, og de kunne i trange tider være tøffe nok, men til gjengjeld fikk de nyte godt av den romerske rikdom innen kultur og teknologi, og den velutviklede administrasjonen. Romerne garanterte fred i riket (pax romana), og sørget også for sikker vannforsyning gjennom akveduktene og gode veier, i tillegg til selvsagt underholdning som gladiatorkamper og ville hesteveddeløp.

            Så de romerske byene hadde selvstyre innenfor et imperium. De betalte skatter til en sentralmakt, og sentralmakten hadde også siste ord hvis det oppsto konflikter eller uenighet.

 

Bystater

Systemet med bystater vokste for alvor frem i den klassiske perioden, fra 500 f. kr. De ble bundet sammen av felles kultur, språk og historie, og ikke av noen sentralmakt. Hver by fungerte som en egen stat[ES3] , det vil si at de hadde full kontroll over egen økonomi og selv valgte hvordan de vill løse alle administrative oppgaver. Bystaten hadde også tilhørende landområder som sørget for matforsyning, og de kunne til og med opprette kolonier for større rikdom. De greske byene var altså selvstendige stater, med tilhørende landområder.

Styresett

I 510 f.kr klarer athenerne med hjelp fra Sparta å felle den tyranniske kongen Hippias fra tronen, og innføre en slags form for demokrati[ES4] . Hippias klarte imidlertid å flykte til Persia, hvor han fikk støtte, og han fikk også støtte fra spartanerne som fryktet at et fritt Athen kunne bli en farlig rival. Det fulgte altså en urolig periode, som endte med full krig mellom Athen og Persia, med en strålende seier for athenerne[ES5] . Dette ble også den strålende starten på det athenske demokratiet[ES6] .

 

Det athenske demokrati

Mange av ideene i det athenske demokratiet oppsto for å hindre at en ny tyrann som Hippias skulle komme til makten. Det var om å gjøre å innskrenke makten til de som ble valgt til å styre, slik at ingen kunne bruke en sentral posisjon til å tilrane seg verdier som skulle komme alle til gode. Den første løsningen athenerne kom opp med, var å lage en lov som gjorde at folket når som helst kunne landsforvise den som gjorde seg skyldig i en slik forbrytelse. Beslutningen om landsforsvisningen ble foretatt ved valg, og ble man dømt måtte man forlate Athen for 10 år. Siden kom de opp med en mer radikal løsning, og før jeg setter frem den, ber jeg dere lese teksten i tekstboksen.

 

 

Ulike former for demokrati De fleste demokratier i dag er såkalte representative demokrati. Det vil si at folket ikke styrer seg selv, men velger representanter til å styre for seg. I alle slike demokrati skal alle med stemmerett, også være valgbare, det vil si at alle skal kunne bli valgt inn til tinget, rådet eller styret de stemmer til. Motsetningen er direkte demokrati, der folket direkte stemmer over og vedtar lovene og reglene som skal gjelde. De gamle greske bystatene var direkte demokratier. Enhver folkeavstemning er en form for direkte demokrati.

 

 

 

 

 

 

Det athenske demokratiet i praksis

Det gamle Athen bestod av om lag 250 til 300 000 innbyggere, og av dem var det kanskje 30 000 som oppfylte kravene til stemmerett. For å stemme, måtte man møtte opp der avstemningen foregikk, og det var på Agoraen i sentrum av byen. Det var ikke alle som hadde anledning til å komme seg inn dit så lett, så i selve avstemningene er det regnet at noe sånt som 5-6000 deltok. Før avstemningen var det alltid debatt, og da kunne hvem som helst ta ordet å legge frem sin tak. Gode talegaver var høyt verdsatt blant athenerne, og det var viktig å kunne legge frem argumentene sine på en god og virkningsfull måte. Etterpå foregikk avstemningen ved at alle leverte inn sine stemmesedler, og så skjedde opptellingen direkte.

 

  

 

 

At Athenerne valgte en form for direkte demokrati er bare en av begrensningene de la for potensielle tyranner og kjeltringer som kunne ta makten. De to andre var loddtrekning og endagsstyre. Loddtrekning ble brukt for å velge representanter til styre og stell, selv i et direkte demokrati er man nødt til å ha noen til å ta seg av forskjellige slags administrative, offentlige oppgaver, om ikke annet, så til å være ordstyrer under debattene. Først skulle disse representantene velges, men de athenske filosofene kom til at slike valg ville favorisere innflytelsesrike personer som kunne samle nok stemmer, og nettopp slike er det jo man må passe seg for. Derfor innførte athenerne systemet med loddtrekning, for hvem som skulle ta seg av de forskjellige oppgavene. Endagsstyre er ikke noe offisielt begrep, det betyr at de som vant loddtrekningen, kunne fungerte i stillingen for en dag, så var det ny loddtrekning.

 

Forskjellen mellom det athenske demokrati og vårt demokrati

Det athenske demokrati var mer demokratisk enn vårt med det at de hadde lagt inn flere sikkerhetsanordninger for å sikre at makten var helt jevnt fordelt mellom folket. I vårt demokrati er det enklere å drive valgkamp og samle stemmer for dem som har mange penger, og kan finansiere valgkampanjer. Men vårt demokrati er mer demokratisk med det at her har alle voksne borgere over 18 år stemmerett, mens man i Athen måtte være mann og ha en viss eiendom. Slik var det bare en mindre del av befolkningen der som deltok i demokratiet.

De demokratiske ideer i de greske bystater vokste frem etter at tyrannen Hippias var falt, og hadde som en viktig oppgave å hindre nye tyranner å overta makten. Demokratiet må sies å ha vært en suksess, da gresk kultur, vitenskap og handel virkelig fikk en oppblomstring i perioden, men vi må også huske Platons kritikk at dette demokratiet drepte Sokrates og tapte krigen mot Spartanerne, og vår kritikk at det var bare deler av befolkningen som fikk være med.

 

Antikken og Samtalen – Gresk og romersk sivilisasjon i møte med andre kulturer

Dette er et forelesningsnotat jeg har brukt i faget Historie & Filosofi i skolen.  Det er lagt tett opp til læreplanmålet, men er ment mer som et utgangspunkt å snakke rundt, enn som et strengt manuskript å lese opp. Jeg poster det for å lodde interessen for slike poster.

Mål: Gjøre rede for hvordan gresk og romersk sivilisasjon, kultur og samfunnsforhold ble preget av møter med andre kulturer.

 

For å svare på dette spørsmålet, må vi ha klart for oss hva som er forskjellen mellom det romerske og greske samfunnet i antikken.

 

Grekerne

Grekerne organiserte samfunnet sitt i bystater, der hver by hadde demokratisk selvstyre. I storhetstiden (fra ca 500 til 146 f.kr) hadde grekerne en enorm kulturell utvikling med store fremskritt innen kunst og vitenskap, hvor de la grunnlaget for all senere europeisk tenking. De var enestående innen kunstretninger som arkitektur, skulptur, litteratur, musikk og maleri, og like fremragende innen vitenskapene matematikk og annen naturvitenskap, medisin, samfunnsvitenskaper og filosofi. Det skulle ta mer enn 1000 år, før noen klarte å overgå grekerne i disse kunst- og vitenskapsretningene.

 

 Med Alexander den store ble gresk kultur spredt rundt til store deler av resten av den kjente verden.

 

Romerne

Romerriket var et imperium, der makten var sentralisert i Roma, og resten av det enorme området var inndelt i provinser styrt av romerske konsuler. Det var et rike som i større grad enn det greske, var basert på militære erobringer. Nøkkelord for det romerske samfunn var organisering, og de la grunnlaget for europeisk jus og politiske organisering. I mye større grad enn grekerne, tok romerne til seg vitenskapen og kulturen i områdene de erobret.

 

 

Vi deler romerriket inn i tre perioder. Først var de monarki fra opprinnelsen 753 f. kr, til de ble republikk rundt 500 f. kr. Julius Cæsar innførte keiserriket 44 f. kr, men formelt ble Augustus første keiser 30 f. kr. Keisertiden varte frem til undergangen i 476 e. kr.

 

 

 

 

Både den greske og romerske sivilisasjonen har hatt enorm betydning for utviklingen av vestlig kultur og tenkemåte. Betydningen andre kulturer har hatt for disse kulturene, er i sammenligning helt minimal. Men det betyr ikke at disse kulturene ikke skal få anerkjennelse for sine bidrag.

 

Påvirkning mot grekerne

Se på kartet over de greske bosetningene 550 f.kr. Dere vil se at bosetningene treffer det egyptiske og det babylonske området, områder som noen tusen år tidligere hadde en rik og høyutviklet kultur. Fra Egypt kom ideer til skulptur og kunst, fra Babylon kom ideer om lovtavler og lovgivning. Fra fønikerne kom alfabetet. Forskjellen fra den greske kulturen og de tidligere, var at grekerne begynte å stille spørsmål ved de vedtatte sannheter og krevde begrunnelse for all viten.

 

Konkret eksempel Enhver skoleungdom kommer i kontakt med den greske matematikeren Pythagoras, og hans formel for beregning av kateter og hypotenus i vinkelrette trekanter (A2 = B2 + C2). Det er imidlertid ikke han som oppdaget formelen, den var selvsagt kjent langt tidligere. For eksempel hadde ikke egypterne hatt sjanse til å bygge pyramidene sine, uten denne kjennskapen til elementær geometri. Også babylonerne kjente forholdet mellom hypotenusen og katetene, som også kineserne, inderne og de høyerestående indianske kulturene selvsagt gjorde det. Det Pythagoras gjorde, var å bevise hvorfor det måtte være slik, og her skilte han seg ut fra sine forgjengere, som slo seg til ro med at sånn var det bare. Derfor heter formelen Pythagoras i dag.

 

 

Selv om grekerne i høyeste grad utviklet sin egen stil, kan man merke påvirkning fra det egyptiske og de mesopotamiske riker. Alexander den store utvidet det greske riket mot øst, og brakte den greske kulturen ut i verden. Da ble det også østlig påvirkning inn i den greske kulturen.

 

Påvirkning mot romerne

 

Konkret eksempel på gresk påvirkning. Romerne overtok den greske kulturen. De kopierte gresk byggeskikk, med søyleordnene. Det er lett å spore forskjeller i romersk arkitektur og skulpur, etter at de greske bystatene var ferdig erobret. Romerne satte også opp greske skuespill, og kopierte måten å skrive på, når de selv skulle lage. De overtok også den greske vitenskap og filosofi, og hadde her få bidrag selv. Til og med den greske mytologien overtok de, bare at de gav de greske gudene latinske navn. På bildet under ser vi det romerske torget i Roma (Forum Romanum). Det meste her er gresk, også iden med å ha slike torg.

 

Når vi snakker om romerriket, må vi huske at det eksisterte i over 1000 år, og selvsagt ikke fungerte likedan gjennom hele perioden. I monarktiden bestod riket stort sett bare av byen Roma, og et lite område rundt, og først godt inne i republikktiden hadde de erobret den italiske halvøy. Først med Julius Cæsar ble Frankrike og Spania erobret, og det var nå i keisertiden riket ble virkelig mektig.

 

For hvert nye rike som ble erobret, kom det nye ting til den romerske kulturen. Sterkest innflytelse hadde først den etruskiske kulturen, siden den greske. Men vi kan også finne ideer fra de andre kulturene som ble erobret.

 

Poenget med dette punktet i læreplanen, er å forstå at kontakt mellom kulturer fører til påvirkning. Gjennom påvirkningen, kan vi også se hvilke kulturer som har vært i kontakt med hverandre.

 

http://www.bradager.net/hellas/hellas4.html