Oppgave til hjemmeeksamen i pedagogikk

Jeg fikk snusen i oppgaveordlyden i en hjemmeeksamen ved en av lærerutdanningsinstitusjonene våre. Her er den:

Skolen har et lovfestet prinsipp om tilpasset opplæring som skal sikre alle elever et likeverdig tilbud. Dette prinsippet skal ligge til grunn for alle læreres virksomhet. Redegjør for prinsippet om tilpasset opplæring og diskuter med utgangspunkt i pedagogisk teori hva dette innebærer for deg som lærer.

Mange ord. Kunne man ikka bare sagt “Hva ligger i begrepet tilpasset opplæring, og hva innebærer dette for deg som lærer?” eller “Hva er prinsippet om tilpasset opplæring, og hva innebærer dette for deg som lærer” eller maksimalt “Gjør rede for prinsippet om tilpasset opplæring, og diskuter hva dette innebærer for deg som lærer”.

De to første setningene er meget politiske, og forsøke meget snedig å blokkere all diskusjon om tilpasset opplæring egentlig er noe å satse så knallhardt på i skolen. Det er jo for eksempel litt merkelig å vedta som en lov, noe som er så subjektivt. Det blir som å vedta “å gi alle elever best mulig undervisning”, en lov som ikke er så enkel verken å bryte eller å oppfylle. Slik er det også med den tilpassede opplæringen. Loven er jo formulert som om tilpasset opplæring både er mulig og blir gjennomført (hvis ikke er det jo lovbrudd!), mens det vel egentlig er tøft nok å definere hva det er.

På pedagogikkstudiet får studentene imidlertid ikke lov til å tenke over dette. Der står det bare kort og greit at “tilpasset opplæring skal sikre alle elever et likeverdig tilbud”, og for sikkerhets skyld oppfølgeren: “Dette prinsippet skal ligge til grunn for alle læreres virksomhet”. I skolen får dette absurde utslag, som at lærere som driver førsteklasses tavleundervisning, må forsvare seg med at “de på denne måten får gitt elevne tilpasset undervisning”. Eller mattelære som gir elevene oppgaver å regne på, må si at “de gir elevene tilpasset undervisning, ved å gå rundt og hjelpe hver enkelt”. Slik har tilpasset undervisning blitt viktigere enn god undervisning. Det er viktigere at undervisningen – nei, jeg mener opplæringen, pedagogene er nøye på det – er tilpasset, enn at elevene lærer noe av den. Best synes jeg dette blir illustrert, når den pedagogiske metoden, “Læringsstiler”, blir lansert som en løsning på problemet med den tilpassede opplæringen. Metoden er jo så tilpasset som den bare blir, men det betyr ikke at den fungerer. Jeg gir selveste Universitetet i Oslo som kildeside, men søket “Læringsstiler tilpasset opplæring” på Google, gir deprimerende mange treff også andre steder.

http://www.isp.uio.no/evu/eu/kursinnhold.html

(Legg merke til at dokumentet er fra 2004, ta gjerne et lite streif om nyere treff på Læringsstiler. Metoden går ut stillere enn den kom inn, kan man si.)

Jeg vil også be leseren ta en nærmere titt på det språklige i eksamensoppgaven. Siste setningen inneholder 20 ord, mange av dem tunge og lange, og for eksempel vedhenget “diskuter med utgangspunkt i pedagogisk teori” kunne vel like godt vært sløyfet? Det er nå en gang eksamen i pedaogikk, og man må vel kunne forvente at studentene bruker teorien når de skal diskutere faget? Og dette ordet “dette”, som de har lagt inn, jeg har rett og slett litt vanskelig for å se hva dette “dette” viser tilbake på. En god språkbruker skal jo kunne erstatte pronomene sine med det pronomenet viser tilbake på, og her ser det vel ut som de har utformet oppgaven har latt latskapen tatt overhånd, og tenkt at det får heller studentene finne ut.