Jeg fikk snusen i oppgaveordlyden i en hjemmeeksamen ved en av lærerutdanningsinstitusjonene våre. Her er den:
Skolen har et lovfestet prinsipp om tilpasset opplæring som skal sikre alle elever et likeverdig tilbud. Dette prinsippet skal ligge til grunn for alle læreres virksomhet. Redegjør for prinsippet om tilpasset opplæring og diskuter med utgangspunkt i pedagogisk teori hva dette innebærer for deg som lærer.
Mange ord. Kunne man ikka bare sagt “Hva ligger i begrepet tilpasset opplæring, og hva innebærer dette for deg som lærer?” eller “Hva er prinsippet om tilpasset opplæring, og hva innebærer dette for deg som lærer” eller maksimalt “Gjør rede for prinsippet om tilpasset opplæring, og diskuter hva dette innebærer for deg som lærer”.
De to første setningene er meget politiske, og forsøke meget snedig å blokkere all diskusjon om tilpasset opplæring egentlig er noe å satse så knallhardt på i skolen. Det er jo for eksempel litt merkelig å vedta som en lov, noe som er så subjektivt. Det blir som å vedta “å gi alle elever best mulig undervisning”, en lov som ikke er så enkel verken å bryte eller å oppfylle. Slik er det også med den tilpassede opplæringen. Loven er jo formulert som om tilpasset opplæring både er mulig og blir gjennomført (hvis ikke er det jo lovbrudd!), mens det vel egentlig er tøft nok å definere hva det er.
På pedagogikkstudiet får studentene imidlertid ikke lov til å tenke over dette. Der står det bare kort og greit at “tilpasset opplæring skal sikre alle elever et likeverdig tilbud”, og for sikkerhets skyld oppfølgeren: “Dette prinsippet skal ligge til grunn for alle læreres virksomhet”. I skolen får dette absurde utslag, som at lærere som driver førsteklasses tavleundervisning, må forsvare seg med at “de på denne måten får gitt elevne tilpasset undervisning”. Eller mattelære som gir elevene oppgaver å regne på, må si at “de gir elevene tilpasset undervisning, ved å gå rundt og hjelpe hver enkelt”. Slik har tilpasset undervisning blitt viktigere enn god undervisning. Det er viktigere at undervisningen – nei, jeg mener opplæringen, pedagogene er nøye på det – er tilpasset, enn at elevene lærer noe av den. Best synes jeg dette blir illustrert, når den pedagogiske metoden, “Læringsstiler”, blir lansert som en løsning på problemet med den tilpassede opplæringen. Metoden er jo så tilpasset som den bare blir, men det betyr ikke at den fungerer. Jeg gir selveste Universitetet i Oslo som kildeside, men søket “Læringsstiler tilpasset opplæring” på Google, gir deprimerende mange treff også andre steder.
http://www.isp.uio.no/evu/eu/kursinnhold.html
(Legg merke til at dokumentet er fra 2004, ta gjerne et lite streif om nyere treff på Læringsstiler. Metoden går ut stillere enn den kom inn, kan man si.)
Jeg vil også be leseren ta en nærmere titt på det språklige i eksamensoppgaven. Siste setningen inneholder 20 ord, mange av dem tunge og lange, og for eksempel vedhenget “diskuter med utgangspunkt i pedagogisk teori” kunne vel like godt vært sløyfet? Det er nå en gang eksamen i pedaogikk, og man må vel kunne forvente at studentene bruker teorien når de skal diskutere faget? Og dette ordet “dette”, som de har lagt inn, jeg har rett og slett litt vanskelig for å se hva dette “dette” viser tilbake på. En god språkbruker skal jo kunne erstatte pronomene sine med det pronomenet viser tilbake på, og her ser det vel ut som de har utformet oppgaven har latt latskapen tatt overhånd, og tenkt at det får heller studentene finne ut.
Dette var en gammel post, men med et viktig og dagsaktuelt innhold. Likevel må jeg tilstå at jeg ikke helt forstår kritikken din; for eksempel sier du:
«Det er viktigere at undervisningen – nei, jeg mener opplæringen, pedagogene er nøye på det – er tilpasset, enn at elevene lærer noe av den.»
Jeg skjønner ikke helt hvorfor du setter likhetstegn mellom «tilpasset opplæring» og «lite læring». Kunne du utdypet det?
Comment av Kjetil — september 11, 2008 @ 9:40 am |
Hei Kjetil!
Det var kjekt å få kommentar på en gammel post. Denne bloggen har ikke vært så aktiv i det siste, men den er ikke død. Flere poster vil komme.
Jeg skal forsøke å utdype kritikken min. Det jeg kritiserer, er at tilpasset opplæring er blitt viktigere enn god opplæring. Med det mener jeg at det er viktigere å gjøre undervisningen tilpasset, enn å gjøre den god. Jeg setter altså ikke likhetstegn mellom “tilpasset opplæring” og “lite læring”, men sier at det er mulig å gi god opplæring uten at den er tilpasset.
Jeg mener også fokuseringen på tilpasset opplæring blokkerer for å arbeide med de virkelige problemene man står overfor i skolen og som lærer. Det er også eksempler på skoler som har gjort store grep, for å oppfylle kravene til tilpasset opplæring, men med resultat at undervisningen har blitt dårligere.
Derfor er jeg også kritisk til at oppgaveteksten ikke åpner for å kritisere prinsippet.
Comment av esalen — september 11, 2008 @ 1:30 pm |
Et viktig spørsmål er vel hvem opplæringen skal være god for. En elev som ikke takler tavleundervisning, men som er en rev på gruppearbeid eller konkret arbeid (tenk Gardners multiple intelligenser), vil naturligvis få mindre ut av en time der læreren foreleser enn en time der hun får arbeide etter egne prinsipper.
Tilpasset opplæring er et relativt nytt fenomen i den norske skolen, og tatt i betraktning at det tar omtrent like lang tid for skolene å iverksette en reform som det tar politikerne å vedta en ny en, er det klart at ting tar tid.
Læringsstiler, eller læringsstrategier er en no-brainer — ville du selv foretrukket å arbeide slik du gjør det best, eller ville du ønsket å følge et system der du selv hadde svært liten mulighet til å bestemme?
Studiene godt for to ting: Den ene er selvfølgelig å utdannes til et arbeid, den andre er å lære å studere. Selv jobber jeg bedre i fem-seks-tida om kvelden enn i åttetida om morgenen, og jeg nyter å kunne følge min egen rytme. Hvorfor skal dette være annerledes for barn? Hvorfor skal ikke barn få den samme anledningen til å lære seg selv å kjenne, til å kunne bruke sine sterke sider for å utvikle seg selv?
Grunnlaget for å oppnå et slikt mål legges ved innføring av læringsstiler i skolen. Det kan være mye arbeid for læreren i starten, men resultatet er gode arbeidsrutiner for alle. Gode arbeidsrutiner betyr gode resultater.
Når det er sagt, er det nok gode grunner til at oppgaveteksten ikke åpner for diskusjon rundt tilpasset opplæring som prinsipp. En av dem er trolig at det, faglig sett, ikke er kontroversielt.
Comment av Kjetil — september 13, 2008 @ 12:02 am |
Vi er visst temmelig uenige du og jeg, Kjetil. Men det er helt greit. Velkommen som leser uansett!
Comment av esalen — september 13, 2008 @ 8:21 am |
Hehe, ja, det kan jo hende. Takk skal du ha likevel!
Comment av Kjetil — september 13, 2008 @ 11:24 am |