Den teknologiske overtroen i skolen

I dag har Kaj Skagen det som ser ut til å være en kronikk i Bergens tidende. Teksten finner dere her: http://redir.opoint.com/?url=http://www.bt.no/meninger/kronikk/article547909.ece&OpointData=f708ba5e9b95de09089ca07ff3f67e51JmlkX3NpdGU9OTM2JmlkX2FydGljbGU9Mjg0Mjc3JmlkX3VzZXI9OTgzJmlkX2FwcGxpY2F0aW9uPTEwMDAxMjgmbGFuZz1ubyZtb249MCZtYXRjaGVzPSJsw6ZyaW5nIjQgInVuZGVydmlzbmluZyI1

Jeg mener det er bra at folk også utenfor skolen tar seg tid til å skrive innlegg som dette. At vi lærere og lektorer klager, hører liksom med til dagens orden. Som det hører til dagens orden at skolebyråkratene, pedokratiet, hevder at alt er såre vel. De bruker jo tiden inne på kontorene sine, og diskuterer helst med hverandre hvordan det står til, og har ikke all verdens kontakt med virkeligheten i klasserommet.

Der har jeg fått problemer før, ved å si at elevene spiller dataspill. Så det skal jeg ikke si en gang til. Heller ikke at de ser på youtube, er på facebook og MSN, og ellers på alt annet som er på god avstand fra alt faglig. Jeg vil ikke gi problemer til meg selv, ved å si at dette er et problem.

I stedet viser jeg til kronikken til forfatter Kaj Skagen. Jeg sier ikke jeg er enig i alt Skagen skriver, det ville til og med være å lyve. Men jeg kan ikke dy meg for å fremheve det han skriver om “ansvar for egen læring”, et forsvar fra teknokratene mot spillbruken i skoletimene, elevene må ta ansvar og holde opp med dette. “jeg kan ta ansvar for meg selv,” sa en meget klok elev, “men jeg kan ikke ta ansvar for sidemannen”. Sånn er det. Når meldingene popper opp, når hele klassen eller bestekameraten sitter med et eller annet spill eller en kjekk side, så skal det noe til å følge med i timen.

Bør ikke læreren da sørge for at ingen spiller spill eller ser på youtube? Eller kanskje burde læreren gjøre som resten av verden, og særlig pedokratene, lukke øynene og late som problemet ikke eksisterer. På den måten blir alt akkurat så såre vel, som dem som styrer skolen vil ha det til.

Jeg skal skrive mer og grundigere om PC i skolen i senere poster.

 

Første del av lønnsoppgjøret (LO og AP)

Som ventet kom partene frem til en avtale i natt, det hadde vært for drøyt om LO gikk i streik mot en AP-regjering. Her hadde LO et meget sterkt forhandlingskort, tenk at kommentatorene sier at pga valget om halvannet år, tør ikke AP tilby en dårlig løsning. Halvannet år, det er vanskelig å komme lenger unna et valg. Men LO hadde også en del å tape på streiken, i tilfelle tvungen lønnsnemd, ville neppe avtalen blitt så god, som den de kunne få gjennom ved rene forhandlinger. En lønnsnemd skal jo gi til begge parter, strengt tatt.

Så kom altså dette kunststykket av en avtale i natt. Det er en salto med en god del skru fra AP. Pensjonsforliket ble jo inngått for å spare pensjonsutgifter, selv ikke Norge har en uttømmelig pengekran vi bare kan øke styrken på, så kommer det mer ut. Vi skulle spare pensjonsutgifter, og vi skulle gjøre det med å få folk til å bli lenger i jobben. Løsningen som i natt ble inngått, var at AFP skulle sette inn fra fylte 62 år, enten man benyttet seg av den eller ikke. Slik forstod jeg det, og slik kan jeg ikke forstå det, for å si det rett ut. Dette betyr jo at alle som fyller 62 år i dette landet her, plutselig skal få utbetalt pensjonspenger, enten de blir i arbeidet eller ikke. Sparer det trygdeutgifter?

Og på toppen, det som kan gjøre en ung lektor som meg noe provosert, er at denne ordningen bare skal vare frem til 2017, eller noe sånt, for så å bli reforhandlet. Det vil si en vanvittig pengesum til alle som er født før 1954 (og er i et yrke som faller inn under AFP-ordningen, vel å merke) eller hva det var, 100 milliarder er et tall jeg har hørt, frem til 2050. Dette sparer ikke akkurat trygdeutgifter. Og regningen faller på oss unge. Det er litt vanskelig å se hvorfor slike summer skal falle på alle dem over cirka 50, det er jo ikke dem som sliter med høye boutgifter, høye renter og lave begynnerlønninger. Dette er generasjonen som har hytte på fjellet og leilighet i Spania og bare velstand. Nå har de forhandlet seg frem til enda mer penger - til seg selv.