Det er med interesse jeg ser at likestillingsombudet har bestemt at sykepleiere og ingeniører skal ha lik lønn, siden de har like lang utdannelse. Begge disse yrkesgruppene har så vidt meg bekjent 3-årig utdannelse, mens jeg selv som lektor er utdannet i 7 år. Det skulle med litt enkel hoderegning tilsvare sånn cirka dobbelt så god lønn. Eller?
Man kan av og til bli oppgitt over å følge med på debattnivået i Norge. Og det er slett ikke alltid slik, at jo høyere utdannelse man her, dess bedre blir debatt-teknikkene. De blir i hvert fall ikke redeligere. Det ser ut til at når man har lært seg noen retoriske triks, så kan man heller ikke dy seg for å bruke dem. Jeg kom sent inn i en debatt mellom Theo Koritzinsky, lærerutdanner ved høyskolen i Oslo, og Kaare Skagen, professor i pedagogikk. Jeg har altså ikke sett artikkelen Koritzinsky reagerer på, men ut i fra svaret hans, går jeg ut i fra at Skagen har noen riktig gode poenger. Det er sjelden man ser så mye blank retorikk over en så kort tekst.
http://www.morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20080314/ODEBATT/719980732/-1/DEBATT
Jeg liker spesielt godt at hele hovedhensikten med det korte svaret, er å tilbakevise Skagens påstand om at “«De som legger seg ut med Koritzinsky, står æresløse igjen.» Og så forsvarer han seg med en tekst der han gjør Skagne æreløs. Jeg likte også godt at han i nest siste setning skriver: “Professor Skagen har i flere avisinnlegg vist talent for en polemisk, personrettet og karakteriserende debattstil som jeg ikke ønsker å følge opp.” I en tekst der jeg i mitt første møte med ham, ser at Theo Koritzinsky utelukkende hadde en polemisk, personrettet og karakteriserende debattstil.
Slik også jeg hadde den gangen. Professor Kaare Skagen, derimot, er noe så sjelden som en pedagog som taler lærernes og lektorenes sak. Han er så vidt jeg vet opphavsmann til ordet pedokrater (og her må bedre opplyste folk opplyse meg!), og et eksempel på hans debatt-teknikk har vi her. Døm selv.
Det har i år vært litt frem og tilbake hvorvidt elever skal få lov til å reise på skoletur eller ikke, og hvordan det eventuelt skal finansieres. Mange skoler var i sjokk i høst, da de forstod at gratisprinsippet forhindret all egenbetaling fra elevene, enten det var for skoleturer, teaterbesøk eller andre typer utflukter som koster penger. Når skolene ikke har lov til å kreve penger fra elevene, vil slike turer heller ikke bli gjennomført.
Ved min skole i Bergensområdet var 94 av 110 elever med på årets skoletur til Polen og Tyskland. Elevene var som alltid veldig fornøyd, både med det faglige opplegget og med det sosiale. Og de 16 elevene som av ulike årsaker ikke kunne eller ville være med, hadde alternativt opplegg hjemme i Bergen. De klaget heller ikke. Så det er litt vanskelig å forstå hvorfor disse få elevene som ikke kan, skal hindre det store flertallet i å få reise, når det viser seg å være en slik suksess, år etter år.
Da vi kom hjem fra årets tur, så det ut som Solhjell og regjeringen hadde snudd litt, allikevel. Det ble sagt at skolene hadde tolket regelverket for strengt. Vi har lov til å ha betaling, så lenge det skjer frivillig. Og vi var såre fornøyd, vi har aldri tatt annet enn frivillig betaling, selvsagt, og årets andreklasser jublet, fordi de regnet med at nå ble det tur på dem også til neste år. Men så har Solhjell snudd litt igjen, blant annet i intervju med NRK, som dere kan finne her: http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_sogn_og_fjordane/1.4940620. Der presiserer han at den frivillige betalingen ikke skal hindre dem som ønsker å være med, i å være med, selv om de ikke vil betale. Og han lister opp kronerulling, dugnad og andre muligheter for at de som likso ikke har råd, liksom skal få være med likevel. Solhjell virker uklar, og det er ikke så rart, for disse tankene her er det ikke så lett å formulere klart. De har nemlig ingen klarhet i seg.
Saken er nemlig den, at disse forskjellige dugnadsaktivitetene tar mye tid til en elendig lønn, og det er alltid mange som sluntrer unna. Da vi ved et år hadde et slags kakelotteri og pepperkakesalg for å finansiere en tur, var det en elev som kom og sa til meg hvilken timelønn hun fikk for dette arbeidet, og mye hun tjente på sin deltidsjobb i butikk. Dugnadsarbeidet kom mildt sagt uheldig ut. Og at man skal ha en “frivillig pott” der alle bare betaler det lommeboken er god for, og så reiser alle til prisen det koster, det er å tro på julenissen og vel så det.
Solhjell og regjeringen må bestemme seg. Vil de ha skoleturer, eller vil de ikke. Hva elever og foreldre vil, skulle være klart nok. Det er flere eksempler på initativrike forelre som har arrangert skoletur i skoleferiene, altså helt uten at skolene har vært involvert i det hele tatt, og det er jo et ganske tydelig tegn på at regjeringens politikk er gal. Skal skoleturer kunne gjennomføres, er vi nødt til å kreve en egenandel, og vi er nødt til å kreve den fra de elevene som vil være med. Det har de aller fleste familier og elever i Norge veldig god råd til.
Flere linker:
http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_sogn_og_fjordane/1.4986563
http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_sogn_og_fjordane/1.4852325
http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/aktuelt/nyheter/2008/Fortsatt-lov-med-skoleturer.html?id=499448
